Marauriel ~ Magic is everywhere, in the sea, in the sky, in the woods, in you -
Forside Om meg Natur Kontakt

Sunnere Vegansk Snacks: Grønnkålchips



Tenkte å tipse om et hakket bedre snackalternativ som jeg bare elsker. Sikkert mange som har hørt om det. Nemlig chips laget av grønnkål. Det høres kanskje litt rart eller ikke særlig godt ut men om man bruker rette krydre er det kjempegodt, mouthgasm for min del, hehe. Man må dog være forsiktig å ikke å steke dem for lenge, og passe på at de faktisk blir sprø nok. Kunne spist grønnkålchips døgnet rundt.

 

Du trenger:

En pakke grønnkål (nok til en person)

Extra virgin olivenolje (ca 2 ss)

Havsalt (et par klyper, eller til du synes det er salt nok)

Pepper (smak til)

Ønskelige krydder, feks chili, paprikakrydder (smak til)

Og en ingrediens som gjør det lille ekstra (og får det til å smake litt ostete):

Næringsgjær (så mye du vil ha)

Næringsgjær er et must have for meg og for mange veganere. Det er rett og slett inaktivt gjær, et gult pulver som gir en osteaktig smak på maten du bruker den i. Er også veldig næringsrikt, rik på B-vitaminer og annet som er bra.Næringsgjær får en tak i på enkelte helsekostbutikker, eller på nett der jeg som oftest bestiller. Til vanlig bestiller jeg den fra merket Now foods på Iherb.com men var tomt for det nå nylig og trengte mer fortest mulig så sa bestillte jeg via nettbutikken veganermat.no

 

(vanligvis bruker jeg en økologisk sitron, men hadde ikke det akkurat da jeg skulle lage denne porsjonen så da brukte jeg sitronsaft på flaske) Man kan også bruke lime. Havsaltet jeg brukte er lokalt utvunnet fra en øy i nærheten.

Det hellige begjær. :p

Framgangsmåte: Riv opp bladstykker av all grønnkålen, stilken skal man ikke ha med, legg grønnkålen i en bolle, bland inn olje,  sitronsaft og krydderne. Blandes godt, bruk helst hendene. 

Legges så utover stekebrett, ikke legg for mange på et brett da blir de dårligere stekt, bruk da om nødvendig flere  stekebrett.

Etter steking. Det hender ofte selv når jeg lager at chipsene blir litt for mye stekte. Trikset er å passe på å ikke bruke for hø temperatur og ikke la dem stå i ovnen mer enn angitt tid. Stekes som regel i ca 10-15 min påca 175 grader.

Så er det bare knaske og momse i vei!


 

 

 

 

 

> Har du prøvd grønnkålchips ?

 

//



 

 



 

 

 

  • 190616 17 Mai



    I år feiret jeg 17.Mai med  hjemmelaget raw sjokoløvetannkake og med  fantastiske folk. Ble fint vær i år også. Sammen med Janne og Ruben, Julianne, Svanhild og kjæresten hennes Ole gikk vi en liten tur i skogen ved et område på Julsundet. Jeg bare elsker det stedet. Der er det nydelig utsiktut mot fjorden, havet og øyene som ligger der ute. Vi koste oss,tok bilder, pratet, plukket ramsløk og spise kake og drakk litt av min hjemmelagde løvetannsaft som ble en suksess. Jeg er sånn at jeg faktisk blir veldig nasjonalromantisk når det blir Mai, når det går mot sommer. Jeg er så glad i Norge, så glad for at det er mitt land og  all den fine kulturen og naturen vi har. Hadde en utrolig fin dag som jeg kommer til å huske. <3

    I skrivende stund ligger jeg syk og svak,  vært det hele helga, feber og forkjøla, hater virkelig å være syk, verste jeg vet. Håper det går over så fort som mulig er.

    Selfølgelig anført i viking/middelalderserken min og stor blomsterkrans som jeg også brukte i fjor.

    Janne sin raw kake, både vakker og utrolig god, som alt hun lager ;)
     

    Kaka mi. Rå sjokoladekake med litt appelsin og løvetannblomster i fyllet, og til pynt. Den var helt nydelig! Og falt i smak hos  de andre og. Fairy food <3

    Noen bilder av meg nede ved stranda


     

    Nydeligste alveparet  <3

     

    Ramløkspure og pesto som jeg lagde.

    Løvetannsaft





     

     

     

  • 050516 Oppdatering




    Da var det omsider blitt Mai. Mai, en fantastisk nydelig måned da alt virkelig blir irrgrønt og det  går mot sommer. Forventingene bobler og håper  vokser med sola og alle blomstene. Og  det gjør  det litt mer levelig å ha ME. Selv om høsten alltid vil ta opp en spesiell plass i mitt hjerte.  I det siste har jeg følt at jeg har fått mange gode dager, hatt mange fine opplevelser og  møte med mennesker. Følt meg takknemlig over det som skjer meg og godheten jeg møter i andre, for de fine vennene jeg har. Den seirer alltid til slutt, godheten. Og så glad overmange små ting generelt.  Så i dag har jeg en veldig laidback, avslappet dag for å lade  opp batteriene, skal se nyeste episoden av Game of thrones. Jeg prøver å stole på håpet,  stole på reisen, rett og slett, jeg føler meg stolt av meg  selv for det jeg  gjør. Mange ting å glede seg til for meg nå for tiden.

    Gikk på en nydelig fjelltur opp til Sjurvarden fra en ny rute på framsiden av fjellet sammen med bestekompisen den 1 Mai. Ikke langt fra der pappa bor. Kjempefin og idyllisk dalmed løvskog og med skogbunn dekket av hvitveis og kusymrer.

    Lite slår den storslåtte utsikten på toppen. Ser langt utover havet. <3

    Dagen før hadde jeg lagd en rawfood kake i anledning Beltane/Walpurgis (Valborgsnatt)/1.Mai. Aldri prøvd  denne før og den ble veldig frisk og god.  Det er altså en rå sitronkake laget av nøtter, kokos og  naturlig søtning, og såklart sitron. Pyntet med finfine kusymrer og bringebær. Må nok pefeksjonerest litt til men fornøyd med resultatet. Elsker virkelig å lage rawfood kaker.

    Kvelden og natt til 1.Mai storkoste jeg meg medmeg selv og den ene pusen min, Peder utenfor huset og tente bål og bare nøt kvelden og natten. Med litt drikke til såklart, hehe.

    Mat jeg lagde den 30 April, potet og kidneybønneburgere jeg hadde liggende, potetbåter (ja,jeg er glad i potet, haha), salat og  ramsløksdressing med havrerømme.

    Fant nemlig litt Ramsløk på ramsløkstedet mitt på Averøya. Ikke så store blader enda men det har sikkert blitt mye mer nå og i tiden framover, skal tilbake å plukke mer. Ramsløk er blitt en ganske populær vill plante å plukke. Den er til og med etterpsurt hos kokker og blir regnet som norsk gourmedmat. Kjempegod å lage feks pesto av eller pure så har man hele året.




    Plukket litt med meg likevel.

    Føles ellers ut som ting går i riktig retning for meg og håper det er riktig.

    Her er et antrekksbilde fra denne uka.






    > Liker du Mai ? Har du gjort noe fint i det siste ?

     

     

    ///
     

  • ~ Loppemarkedfunn



    Var en liten tur innom det lokale loppemarkedet denne helga. Var faktisk mye fint og spennende der. Men jeg prøver å ikke kjøpe så mye jeg faktisk ikke trenger. Samtidig så er det å kjøpe ting på loppemarked noe man kan gjøre med veldig god samvittighet. Jeg elsker loppemarked. Det er som å gå på skattejakt, man vet aldri hva for unike ting og gjenstander man kan finne, det er så koslig og gøy. Det er billig, og bra for miljøet, akkurat som med å handle på vintage og bruktbutikker. Håper det blir flere loppemarked på meg i år. Synes det er kosligst om våren og høsten.  Fant noen utrolig fine skatter på  dette ihvertfall, ble så glad!

    Fant denne kjempefine veska. Trengte faktisk en ny veske med bittelitt mer plass i også. Den har en veldig fin plante/blomster-detalj på seg og glidelåsendene er formet som blad.

    Og kanskje det fineste funnet. Nemlig dette vintage eller antikke gamle bordspeilet. Utrolig vakkert og det virker veldig gammelt, akkurat nøyaktig hvor gammelt vet jeg ikke så det er litt spennde å tenke på hvor gammel den kan være, men ikke eldre enn 100 år tipper jeg. For å sitere en av loppisvaktene: "sekkert  stængammal!" :D

    Nydelig vintage og alvete tekanne, håndlaget i England en gang. Perfekt for en teelsker som meg. Må bare finne passende kopper.

    Et par glass/krukker jeg trengte for oppbevaring av diverse urter osv.

     

    > Liker du å dra på loppemarked ?

     

    ///





     

  • ~ Smerter



    Ja, smerter. Har hatt noen jævilige dager i det siste. Hatt smerter i kroppen, og det  er vanskelig å beskrive smertene, det er liksom ikke intense bankende aktive smerter, men mer en slags muskelsvakhet eller sårhet i musklene og på enkelte punkt, som er veldig nedtrykkende og tunge. Dette kan variere, noen ganger har jeg det ikke så mye, ihvertfall ikke over hele meg. Gode og dårlige dager. Men aldri er jeg på topp energimessig lengre, det savner jeg noe helt sinnsykt. Å føle meg normal, å stå opp å føle seg utvhilt og  frisk, å jobbe, studere.. Til dem som dømmer meg og tror jeg må ta meg sammen psykisk: Fuck you. Ja, det mener jeg. Hva vet vel dere om hvordan det føles ut å bo i akkurat min kropp, hvordan kroppen er oppjaga, anstrengt eller sliten hele tiden?  Selv når jeg er glad og ganske fornøyd så er symptomene tilstede, jeg gjør jo det jeg kan for å holde meg oppegående. Men såklart, så har jeg i tilegg angst, det hadde jeg før jeg ble syk, og det er jo også en følge av de kongitive/hodemessige vanskene,  redd for å ikke å klare å holde en samtale gående, for å si noe rart og feil, innerst inne vet jeg hva jeg vil si men det er noe annet å skulle bruk energi på å føre samtaler. Så vet dere det også. Det er ikke noe jeg ønsker mer enn å begynne å jobbe det jeg klarer, men så enkelt er det ikke. Ta opp fag for å begynne å studere en dag. Men jeg har sånne smerter nå, det  verker, det svir, ting er anstrengende for meg, plager med det ene og det andre til tider. Men jeg gir ikke opp for det. Jeg er glad jeg har gode dager der jeg får til å gjøre litt. Men aldri forsvinner denne dritten. Jeg må si Nei til å bli med på mye pga  dette, må prioritere å komme meg skikkelig, og det å ikke få gjort alt man vil gjør en rastløs og slitt psykisk også, mister lysten og gleden over ting.. Det er vel forståelig. Ufattelig glad for evnen til å kommunisere via sosiale medier, det  er faktisk ikke bare negativt som mange hevder å påstå.

    En god nyhet er nå ihvertfall at jeg har fått satt opp timer til undersøkelser og videre seriøs utredning på ME/CFS poliklinikken på St.Olavs Hosptial. Ble så letta og glad da jeg fikk brev i posten. Overraska over hvor kort tid det tok for å få satt opp avtale og for at legen min har tatt meg virkelig på alvor selv om jeg fremdeles synes han er litt.. kunnskapsløs om dette med ME osv. Det blir ikke før til sommeren, men still.. sikkert mange som har måttet vente enda lengre på å komme til timer der. Håper jeg endelig får diagnosen på papiret siden det er utelukket alt annet. Og håper jeg kan få råd og finne måter å bli litt friskere på. Slik at jeg kanskje kan få begynt på  det jeg vil høsten. Det er lov å håpe uansett hvor mørkt og vondt det er. Å slippe å føle seg så gitt opp og som en byrde..

     

    //

     

  • ~ De første ville vekstene og i det siste



    Nå i det siste har det vært mange fine dager, mange solfylte dager.  Og ting fra jorda vokser og gror som bare det. Fordelen med et mildt kystklima er at våren ofte kan komme med sine første tegn tidlig her. Løvetannblader er det masse av. Løvetann er en av våre mest kjære nyttevekster. Flere burde ta i bruk slike planter som mange kanskje ellers ville sett på som ugress, men løvetann er så mye mer enn det, den er en virkelig god og  ettertaktet medisinplante og matplante. Full av jern, kalium, vitaminer og utrolig masse næring. Kanskje en av de mest næringsrike vanlige plantene vi har her i landet. Så nå er tiden for å begynne med å sanke og bruke og  lagre dem. Best å bruke løvetannblader direkte i mat mens de enda ikke er for store. Jeg har de siste dagene fått plukket noen buncher med blader til tørking. Siden jeg enda ikke har gått til anskaffelse av et hendig tørkeapparat så henger jeg dem foreløpig bare opp på et varmt, tørt og mørkt rom for dette. Men har planer om å investere i et billig men bra tørkeapparat om ikke lenge.  Ellers er det kommet godt med skvallerkål, marikåpe og et par andre som smått har kommet.  Pluss mye skudd på trærne. Denne tiden er så fin, og jeg gleder meg til Mai, det må være en av favorittmånendene mine.

     



    Denne helgen tok jeg også å laget litt Skvallerkålpesto, enke log god måte å bruke denne på. Skvallerkål er også en plante som så og si vokser overalt hvor det er folk og bebyggelse. I mange hager er den sett påsom et ugras men heldigvis begynner mange å få opp øynene for bruksområdene og egenskapene til  skvallerkålen, jeg personlig har dilla på skvallerkål, en av favorittene å ha i salat, smoothie, og som sagt til pesto.

    Og i dag ble det en enkel middag siden jeg ikke orket å lage så mye mat. Havrepasta med soyafløte, næringsgjær, med litt skvallerkålpesto, bønner, brokkoli og tomat. Hadde litt lite olje igjen derfor ble den kanskje en anelse tørrere enn hva den skal være, men godt var det. Synes skvallerkål har en litt lignende smak som selleri, veldig friskt og godt.



     

    Her ser man litt skudd av Geitrams som har begynt å komme, har ikke blitt så store men de skal heller ikke være så store for å bla kunne brukes som et alternativ til Asparges :) Har ikke prøvd det enda men som den urtegale damen jeg er må jeg jo prøve ut det.

    Marikåpe såklart. En utmerket urt for kvinner og kvinnelige plager. Skal tørke litt mer av dem til te senere. Har lagt merke til at den faktisk kan ha en dempende effekt på menstruasjonssmerter om man inntar den 2 dager om dagen.

    På den lille turen min i dag oppdaget jeg endelig et etterlengtet syn, nye skudd av Brennesler. Som mange sikkert vet er Brennnesle  en fantastisk bra styrkende plante proppfull av næring. Og også god som mat,bla i den klassiske Brenneslesuppa. Gleder meg til å lage suppe igjen, det er faktisk veldig godt synes jeg. Skikkelig vårmat.

    Denne uke håper jeg på å finne litt Ramsløk også. En ettertraktet og utrolig god plante som selv profesjonelle kokker er ute etter. Og helt gratis, fra moder jord.  Blir spennende å se om det  er kommet noe. Fant i fjor  et "eget" sted med ramsløk, selv om sikkert flere vet om det, hehe.

    Tok også å plantet disse tre en dag forleden. Kun for spiring i vinduskarmen før jeg flytter om enten til større potter med de to til venstre eller plante dem ute i pallekarmer/plantekasser. Basilikum,koriander og tomat. Skal få til å plante noe i pallekarmer ute også i år. Et fint sted å begynne. Om noen har tips for å få til tomat setter jeg pris på det. Først og fremst dyrking i potte. Vet ihvertfall de trenger mye sol og varme.

    Må også vise dere  bilde av en ny oppskrift på Raw brownies som jeg testa ut. Den defintivt enkleste og fort gjorte oppskriften jeg har funnet, og i tillegg på norsk. Veldig godt å lage disse om man vil ha noe god raw snacks og i tillegg ikke orker å bruke en tidkrevende prosess. De består enkelt og greit kun av valnøtter, dadler, litt lønnesirup, vaniljepulver, havsalt og rått kakaopulver. Kjempegode. Oppskrift her



     

    Har fått hekta på plagg og kjoler med kriss kross utrigning i det siste. En "trend" jeg faktisk liker, hihi.

    Ellers prøver jeg å få til et par spennende ting for tiden om jeg ikke gir opp. Stay tuned.

     

    > Plukker du noen ville vekster, eller er du intressert i det ?






     

  • Ikke den jeg er








    Jeg hater dette. Dette som ikke er meg, men som kan ta over meg. Og jeg kjemper i mot, men det blir verre av det så ofte. Noen dager tar symptomene overhånd. Jeg gjør ting jeg egentlig ikke har energi til, men jeg må gjøre noe, jeg vil ikke gi opp. Vil ikke legge meg ned selv om jeg burde gjort det oftere. Gjør det jeg kan. Det lille men store jeg setter meg fore. Noen dager er så vonde, kroppen føles ut som et kosmisk kaos, hodet tåkete. Vil ikke slå seg til ro samtidig som man er utslitt  av å ikke ha gjort noe spesielt anstrengende. I de flestes øyne ihvertfall. Sjelen vil liksom men kroppen er vond og tung, belastet. Alt er oppjaget, alle de vonde symptomene. Men slike dager er så utrolig viktige for meg. Å anerkjenne hva en trenger, kjenne helt ærlig på at man må prøve det en kan å hvile seg, være helt for seg selv. Jeg liker godt å være for meg selv veldig ofte men her er det snakk om hensyn til tålegrense og fysisk, kognitivt. Jeg er så sterk, utrolig sterk. Jeg er meg og ingen andre. Jeg er Marina. Og jeg er ikke ME, jeg er ikke demonene som raser og tar overhånd. Jeg er like udefinerbar som vinden er. Jeg har jo hele universet i meg, laget av stjernestøv. Har havet i blodet. Selv om jeg lengter ofte etter døden på grunn av denne tilstanden og heller ei er redd den, jeg har fått en veldig  god forståelse av den, så har jeg en glød langt inni meg som ikke vil dø hen. Hvis folk bare hadde visst hvordan det føltes ut, ville de dømt like mye da ? Ville de visst hvordan det er å være usynlig syk. Å aldri være hundre prosent på topp. Å bære på et slags spøkelse i seg. Et ondt, stresset gjenferd som ikke drar sin vei, som piner deg og trykker deg ned, men å være bevisst på det som ligger forbi, ens person og ens sjel som er konstant og det som er  det ekte og det magiske. Det ligger langt i meg å måtte være helt åpen og ærlig mot meg selv noen ganger. Kanskje jeg hever meg for mye over ting og er for sterk for mitt eget beste ? Jeg har store og vakre drømmer. Jeg vil leve selvstendig, og  tidvis flyktig.Vil leve i min visjon. Jeg vil ikke eies, jeg kan ikke kjøpes. Jeg kan ikke vinnes. Jeg kan ikke ødelegges fullstendig, av denne sykdom, av denne plagen. Det bestemmer JEG. Må bare gjøre det jeg kan, der jeg er, dagen nå, øyeblikket nå. Være mer ærlig, være meg. Jeg er på vei, og selve veien er målet. Men målet fra dette, fra forbannelsen  er et håp jeg holder kjært og hardt. Øyeblikk i seg selv er selve livet, selv om det er en klisje, er  det så evig sant og tidløst. Jeg er ikke ME,ikke angst, er ikke denne vondheten, anstrengelsen, denne lammelsen, jeg er det som er forbi. Og jeg er takknemlig for det jeg har, og det jeg er.

     

    ///

     

     

  • 060416 ~



    I dag var jeg på en liten sykkeltur rundt her og ut mot det nydelige strandområdet ikke så langt unna der jeg bor.  Brukte å dra dit ofte før for å søke ro og fred, og  den roen og freden får man enda når man drar dit, spesielt nå som det ennå ikke er så mye folk ute overalt, og ingen folk som er på hyttene som ligger omkring. Det er en skikkelig fin og avskjermet liten strand mellom bakkar og berg så og si i strand/kystområdet jeg snakker om, mange vet om den men den har liksom en veldig skjermet og nesten magisk plassering. La også merke til at bjørketrærne har begynt å fått blader, og tenkte i den anledning å muligens prøve meg på å tappe litt bjørkesevje før det er for sent. Erfaringer og tips tas i mot med takk. Sevjen av bjørk smaker veldig søtlig, mye pga søtstoffet xylitol og  er også proppet av mange forskjellige næringsstoffer. Det har faktisk vært lang tradisjon å tappe litt sevje fra bjørk også i Norge. Tok også noen bilder av dagens enkle antrekk for en gangs skyld. Ikke de mest detaljerte bildene men greit nok. Elsker som mange sikkert vet litt type Mori kei, eller heller dark mori stil og strega stilen og er veldig inspirert av den. Søk på det om du ikke vet hva det er. Men begge er veldig naturalistisk/natur/skogsinspirert og heksete, alvete osv, med ofte lag på lag, eller noe jeg er velg glad i, asymmetri på en veldig symmerisk måte, haha,det høres nok sikkert litt gjenstridig ut men jeg er feks glad i plagg som kan være litt lengre bak og kort foran slik som denne genserkjolen jeg har på meg i dag. Jeg er mest glad i naturtoner og helst duse farger, samme farger man finner i grunnfargene i naturen, og svart såklart, for alltid svart ;)

     

    Fant også ny vår/sommerjakke som jeg hade vært på utkikk etter på fretex for ikke lenge siden. Virkelig et fint funn, med tidenes største hette, veldig min stil og med litt sånn 1700-1800talls hettevibber, haha. Jeg elsker fine hetter.


     

    ///

     


     

  • Mat den siste tiden ~



    Som mange sikkert har skjønt er jeg ganske glad i mat, hihi. Men heldigvis spiser jeg alltid sunn mat utenom noe med sukker i av og til, slik som sjokolademelk fra alpro som jeg bare elsker. Og såklart vegansk, og vegansk mat er som regel alltid mye mer næringsrikt og sunnere enn et tradisjonelt norsk kosthold, hehe. Jeg spiser så og si aldri prossesert eller ferdig mat med mye tilsetninger lengre. Og det føles mye bedre.  Jeg føler ingen behov for å spise mat med masse sukker eller mettet  fett i som regel. Jeg kjøper meg  kanskje ferdig mat om jeg ikke har annet alternativ eller hvis jeg har dårlig tid eller hvis det er dårlige tilbud der jeg er, og da går jeg for de mest næringsrike alternativene. Det gir meg glede, tilfredstillelse og mening i å prøve å ha et godt  kosthold. Jeg har ikke alltid energi til å lage de mest avanserte og tidkrevende rettene men matlaging er noen av tingene jeg liker å gjøre i hverdagen, og ellers. Det er noe av det som gir meg mening og holder meg oppegående.  Finne nye oppskrifter, utvikle seg i matveien, det er kjempemorsomt og selvutviklende. Det er noe av det jeg klarer å gjøre i løpet av en dag. Nå har jeg ikke tatt bilder av absolutt alt jeg har spist men tenkte å legge ut litt bilder av noe av det jeg har lagd og spist i det siste. Jeg og kroppen min er glad i raw food, dvs, mye smoothier (ofte frokost), ukokt grøt, salater, frukt, bananis og raw kaker. Sistnevnte er kjempeartig og fint å lage, og spise med god samvittghet. Riktig alvemat <3

    Søtpotet er noe jeg er veldig glad i.Full av Vitamin A og betakaroten blant annet. Her hadde jeg lagd  bakt søtpotet med innhold som kikerter, vårløk, mais og hjemmelaget kryddersmør av Rapskokos plantemargarin.

    (Litt mye margarin/smør men dette er ikke hver dag, dessuten er det all plantbased)

    Hummus! Hummus er en velkjent klassiker på vegankjøkkenet. Og Hummus går det ofte i hos meg. Hummus er en slags paste laget av sammenkjørte kikerter, tahin (sesampaste), hvitløk, spisskummin, litt havsalt, pepper og sitron og gjerne litt extra virgin olivenolje. Brukte ofte å skjære opp grønnsakstaver å ha til eller bare bruke som pålegg. Oppskrift på hummus

     

    Ser litt rotete ut men en kjempegod salat jeg lagde. Quinoasalat med stekte tofubiter, marinert grønnkål, paprika. Noe jeg slengte sammen på 1,2,3.

    Chiapudding <3 Chiafrø er en type frø som har blitt ganske populære. Mye pga næringsverdien, de er proppfulle av gode fettsyrer, omega 3, protein og mange mineraler og vitaminer. Virkelig superfood. også er det så enkelt og godt å lage pudding av dem. Bare å viske sammen frøene med en plantemelk og gjerne ha litt søtning som stevia, lønnesirup oppi så har man en deilig, dessertlignende frokost. Jeg tåler imidlertid ikke ren kokosmelk så godt, blir fort kvalm av det så jeg prøver å finne ut hvilken annen plantemelk som passer godt. Mandelmelk er veldig bra. Tilsett hva en vil/har av frukt eller bær oppå.

    I ostara/påska lagde jeg en ny type rawkake jeg ikke har lagd før. Opprinnelig er det ikke en stor kake men små "bomber" eller cupcakecaker, men det gikk ann å lage den til en stor rundform kake så da gjorde jeg det. Veldig mye fett, men dog plantefett  fra kokosolje og nøtter i denne så det er ikke den verste å kose seg med  en sjelden gang. Fikk bare lyst å prøve den. Det er en peanøttsjokoladekake med bunn av mandler, hasselønøtter og litt salt. Fyll med peanøttsmør, dadler og litt kokosukker og sjokoladetopping med extra virgin kokosolje, rå kakaopulver og litt stevia, drysset noen salte peanøtter i den også. Oppskrift her fra Veganmisjonen, min desderte matbibel.

     

    Jeg har ikke så mye erfaring med pai og er egentlig elendig med type gjærbakst osv og prøver å holde meg unna veldig mye fint mel osv men av og til lager jeg noe med det, sånn inni mellom. Jeg har ikke glutenallergi. Prøvde meg på å lage vegansk pai etter denne oppskriften fra veganmisjonen. Inneholder kikertmel som masse istedefor egg, soyachunks/"kjøtt"boller av soya, tomat og brokkoli. Den ble veldig veldig god. Må lage større neste gang siden familien også likte den.

    Delvis improvisert thai curry. Elsker thai og indisk mat. Her strimlet paprika, sukkererter, purreløk, tofu, kokosmelk, rød currypaste, fullkornsris.

     

    Også lagde jeg meg årets første villmat i går. Det var en kjempefin vårdag så da bestemte jeg meg for å plukke litt av de ulike planteskuddene som har dukket opp allerede. Skvallerkålskudd, løvetannblader, og marikåpe med pynt av hestehov. Ellers er det røde bønner, tahinpaste, bringebær, lokalt havsalt (laget og utvunnet på den lokale vakre øya Gossen i området) pepper og dressing av limesaft. 

     

     

    ///




     

  • Vårens begynnelse ~



    Ja, endelig kan man virkelig se at våren er her, spesielt på finværsdager. Akkurat i dag, på selveste første April har det uheldigvis kommet snø over natten, kald guffen slapsesnø i tilegg.. men sånn er været og naturen her, uforutsigbar spesielt på denne tiden mellom årstidene. Det er ikke før i Mai man kan si ganske sikkert at det ikke kommer mer skikkelig snø. Mai er en av favorittmånedene mine, sammen med Juni og Oktober. Våren.. så lenge har jeg lengtet til den. Vinteren varer så lenge i dette landet, og er så ustabil, både den og været. Jeg lengter alltid etter å kjenne og se våren komme. Mai er som sagt en utrolig vakker måned, men April er også fin. Men i Mai er våren på sitt beste og alt er nettopp blitt helt grønt og blomstrende. Til tross for den mildertidige snøen som kom nå så virker det som våren kom tidlig, har allerede sett løvetannblader og skvallerkålskudd komme. Hestehoven er som regel den første vårblomsten etter snøklokkene som jeg ser, de har kommet for fullt her hvor jeg bor, håper bare ikke snøen ødelegger for dem. De er så fine å se når man går en tur en solskinnsdag. Og små grønne knopper på trærne er det også allerede, rekordtidlig! Gleder meg til å se hvitveisene som ofte dekker enkelte skogbunner komme opp senere, og ikke minst plukke store nok ramsløk men og andre nyttevekster som løvetann, skvallerkål og brennesler. Håper å få klart å bruke litt av nyttevekstene vi har overalt rundt oss. Det er så morsomt og spennende å bruke dem.

    Her er noen bilder av vårtegn som har kommet.

    Masse små soler ^^

    Marikåper har så fine blad

    Påskeliljer på vei

    Nydelig krokus.
     

    Rabarbra (!) og skvallerkålskudd

    Løvetannen beviser at man kan vokse overalt og trenge gjennom på selv de mest hardeste steder

    Vårjevndøgnbål i skogen ved elva. Utrolig koselig plass som jeg elsker.

    Lagde denne blomsterhårkronen selv ^^

    De to hannkattene våre Peder og Potin (ja, I know, the names..haha, ikke min ide) som stilte seg så fint opp på kattehuset for fotografering.

     

    > Har du sett mange vårtegn ?



     

  • Mitt ideelle framtidige drømmehus/sted



    Tenkte å skrive et innlegg om hvordan jeg har lyst å ha det når det gjelder framtidig hjem. Jeg ønsker ikke moderne luksus og moderne hus med moderne stil, jeg er ikke spesielt fan av moderne arkitektur osv. Jeg synes det er så kjedelig og altfor "clean", uten dybde og sjel. Jeg har et helt klart bilde på hva jeg skal ha. Jeg drømmer ikke om store materialisistiske ting og det a4-livet mange steber og lever etter. Jeg er ikke lagt opp sånn. Jeg vil fremdeles ikke leve helt gammeldags og hundre prosent avkoblet fra samfunnet men jeg vil ha et sted der jeg kan være helt meg selv, drive heksepekseri og være mye alene eller invitere venner på besøk og hvor naturlyder er mer dominerende enn trafikk og mennesker. Jeg har lyst å  dyrke det jeg kan/klarer av grønnsaker og urter men har ingen visjon om å være helt selvforsynt, bare delvis. Og at det er rolig nok til å koble fra helt å lage kunst. Ha katter og geiter, de er så kule dyr. Og det er min drøm. Jeg liker å kombinere gammelt og moderne, for å gå tilbake til gamle dager på alle vis er rett og slett ikke hverken bra eller praktisk, spesielt ikke i mitt tilfelle siden jeg har en del utfordringer. Så jeg må være realtisk, samtidig som det er viktig å holde på drømmene og visjonen som er gjennomførtbart. Balanse, er et fint ord. Selv om kaos også kan være nyttig :p

    Dette med å finne et gammeldags, eller rustikt ikke for stort hus eller ei hytte er noe av det jeg drømmer mest om. Å leve et enkelt men mest mulig innholdsrikt liv i mest mulig harmoni med naturen, der jeg lever etter mine standarer og ønsker. Jeg håper jeg blir friskere og kan få lært meg mange ulike teknikker innen håndverk, hagebruk osv etterhvert. Jeg skal ha noe som er mest mulig rustikt men samtidg med modern komfort uten bruk for masse vedlikehold. Jeg har ikke lyst å ha alt hvitt og grått, men helst trepanel, tregulv. Typisk trehyttestil, jeg får mye inspirasjon fra gammel norsk stil med tømmervegger. Tømmerinteriør er veldig fint men jeg vet ikke om jeg kunne tenkt meg det 100 prosent, men absolutt elementer eller delvis. Jeg vil ikke ha det stort, bare nok til at jeg kan leve fint og enkelt, blir det for stort blir jeg litt villfaren og føler meg litt kald og ødslig. Det er mange type hus og arkitektur jeg ser opp til. Først og fremst som jeg nente gammel tømmerstil, og moderne rustikk hyttestil, stil som på bærekraftige alternative miljøhus som cob, halm og earthships. Jeg kunne også godt tenkt meg å bygde t enklest mulig slikt alternativt hus om det ikke er for besværlig prossess, men først og fremst ser jeg etter et gammelt ikke for  stort og forfallent hus som plan A.

    Det skal være ved havet som jeg har vokst opp ved. Storhavet med bølgebrak og sus og frisk havluft, måkeskrik og alt det fine den tilbyr. Men hest må det være en eller annen form for skog omkring, bakenfor eller lignende. Helst fjell også, eller det må være fjell ikke langt unna. På grunn av dette tenker jeg at området her jeg er fra egentlig er ganske perfekt/ideellt. Har alt av natur men ute ved kysten er det ikke spesielt mye skog. Jeg vet om noen spesiefikke områder/steder jeg ser for meg. Men det blik nok noen år til jeg får oppfylt denne drømmen enda. Gøy er det uansett å drive å kikke og oppdage litt rundt omkring, det  er så mange fine og idylliske plasser her omkring. Det må ogsåvære slik at det går ann å dyrke noen typer grønnsaker og urter, om jorda er steinete så finnes det jo mange teknikker med feks plantekasser. Poteter håper jeg uansett å få til da det ikke er så dårlge kår for det ut mot kystnære strøk. Her er noen inspirasjonbilder av hus og steder som er innenfor det jeg kunne tenkt meg.



    (som nevnt må det ikke være 100 % identisk med noe av dette men det er absolutt inspirasjon og maler)

     





    Alaska, Homer
Cabin interior from Hoedel's Bed & Breakfast.

     

    Sjekk også ut Pinterest boardet mitt her for flere bilder






    > Har du en lignende visjon ? :)
     

  • Filmanbefaling: "Splash" (1984)



    Tenkte kanskje å legge ut noen innlegg med filmanbefalinger om filmer jeg har sett eller filmer og serier jeg liker. Her om dagen så jeg en kjempemorsom og fin film kalt "Splash" som jeg bare ble helt sjarmert av selv om det var mye 80s-vibes i den, hehe. Som mange som kjenner meg vet er jeg også en liten havfruesjel så derfor elsker jeg alt som har med havfruer, havskapninger og lignende å gjøre. Så da jeg hørte om denne filmen måtte jeg bare se den. Det er altså en havfruefilm for å opppsummere det greit. Det er en veldig søt romantisk komedie i sjangeren og handler om en havfrue (Daryl Hannah) og en ung mann (Tom Hanks) som gjennom hele sine liv har hatt en connection selv om de knapt kjenner hverandre bortsett fra en episode da den unge mannen Allen opplede å se havfruen da han hoppet om bord fra en båt på familietur. Han prøvde å fortrenge episoden resten av livet opp til de møtes igjen på en øy i nærheten uten at ihvertfall han er klar over hvem den nå unge vakre kvinnen er og hva hun er. Så utvikler historien seg herifra. Kort sagt kanskje litt klisje men det var en utrolig fin og sjarmerende historie. Og jeg elsket havfruescenene under vann, de var virkelig magiske. Daryl Hannah er så fin og flink i denne rollen synes jeg, fikk et lite girlcrush. Også er det jo den klassiske Tom Hanks som også spiller bra i denne filmen. Og for ikke å snakke om kjemien mellom de to, gnistrende. Filmen er for det mest satt i en urban setting, nærmere bestemt New York men som sagt er det også scener under vann og på en øde øy. Anbefales for alle! :)



     

    Se trailer her

    https://www.youtube.com/watch?v=uMIsXdoj2vU
     

  • Om å ikke være helt frisk..



    Puh. Så nå tenkte jeg å skrive et innlegg jeg har hatt lyst til å skrive lenge. Skrive om hvordan jeg egentlig har det mye av tiden, bak fasadene, bak veggene. Skal prøve å være helt ærlig. Nå har det seg slik at jeg har alltid slitt med et eller annet psykisk, ikke i alle år av mitt liv, men har hatt mange tunge perioder. Mye angst og depresjoner. Men det er ikke disse tingene jeg ville skrive om. Det jeg skal skrive om er at jeg sliter med noe fysisk nå, ikke psykisk selv om mange sikkert vil dømme meg og tenke at det er bare å endre psyken så vil jeg bli bedre, men slik er det altså ikke, selv om jeg så inderlig skulle ønske det var så enkelt. Jeg har egentlig slitt lenge med disse fysiske symptomene som jeg har, utmattelsen, anstrengelse og at kroppen liksom av og til går på et rushed energinivå den ikke har. Tidligere har jeg bare avfeid det med at det sikkert bare er noe som går over,  at det sikkert "bare" er jernmangel eller en eller annen slags mangel, lavt stoffskifte eller lignende. Jeg har spesielt trodd dette da symptomene mine og tilstanden min har stemt veldig overens med symptomer på anemi (jernmangel) og lavt stoffskifte. Men har tatt de fleste blodprøver for å sjekke alt av vitamin og stoffmangel og det viste seg at jeg hadde fine verdier og ingen alvorlige mangler. Så da begynte mistanken min å gro sterkere. Noe jeg hadde lest og hørt om men som liksom alltid var det som jeg har tenkt mest usannyling. Nemlig at det kan være den problematiske fysiske sykdommen ME, vitenskapelig forklart Myalgisk encefalomyelitt, Kronisk utmattelsesydrom (selv om det er en viss adskillelse mellom de to i grunn). Leste over hva det egentlig var, og hva slags symptomer som var vanlige/kriterier og jeg ble egentlig bare slått av hvor godt det stemte overnes med alt jeg slet med.. Hadde aldri funnet helt ord på alt jeg følte, fordi det var ikke bare det at jeg følte meg slapp og sliten ofte, men at kroppen hele tiden er anstrengt og varierende grad utmattet samtidig som jeg sliter veldig merkbart med det som kanskje er det vanskeligste og leieste, de kognitive problemene. For i tillegg til at det føles utmattende å gjøre ting som krever mye, på dårlige dager er hverdagslige og små ting veldig slitsomt og besværlig, så var det i tillegg det at det føltes som det gikk ut over hjernen og funksjonene. Jeg sliter mye med hjernetåke, altså at det er vanskelig enten å tenke klart noen ganger. I tillegg har jeg også varierende problemer med å finne ord, forklaringsvansker og lignende .Fokuseringsvansker, forvirring, hukommelsesvikt til tider, problemer med å ta til seg for mye informasjon på en gang osv.. Det er ikke det mest alvorlige som finnes av ME tilfeller, og det varierer heldigvis mye etter hvor opplagt eller stresset jeg er. Jo mindre utmattet jeg føler meg jo lettere er det kognitive. Men blir alltid utslitt av å gjøre mye som krever både fysisk og kogntivt i etterkant. Prøver uansett å være positiv og leve, men som sagt må jeg da hvile mye og få tilstrekkelig søvn.

    I tillegg til alt dette så er det ikke sånn at jeg ligger å sover, samtidig som man føler seg trøtt osv så er også kroppen og hele systemet i høygir, som om man går på et adrealinrush som mange beskriver det som. Har derfor ofte søvnproblemer og jeg kan egentlig ikke huske sist gang jeg våknet og følte meg totalt frisk og opplagt. Det er så mange fysiske symptomer at jeg orker ikke å rede ut for alt i dette innlegget. Det kan kreve mye å skrive så utdypende og langt dessverre. Men hvis man går å leser litt om hva ME er så vil man forhåpentligvis skjønne mer hva det dreier seg om. Heldigvis tenker jeg også at det kunne vært mye verre, at jeg kunne vært en av de med virkelig alvorlig ME som ikke klarer å gjøre noen ting, som er helt utslått av sykdommen og utmattelse, som må ligge på et mørkt rom store deler av døgnet å ha hjelp til at for å greie seg. Jeg kjenner og vet at det heldigvis ikke er sånn med meg, det er forskjellige grader av ME og om jeg lyttter og samarbeider med kroppen min klarer jeg å gjøre mye, bare jeg ikke overanstrenger meg langt over kroppens grenser og hviler meg mye i etterkant vil det gå bra, det skjønner jeg takk og lov. Jeg greier å fungere selv om jeg må hvile meg mye og hele tiden samarbeide med kroppen og sørge for å få den roen jeg trenger. Jeg har læt meg dette selv om jeg ikke har fått fastsatt diagnosen enda.

    Akkurat dette med å få diagnonsen er noe som kanskje mange vet en vanskelig og slitsom prossess. Mange leger er dessverre lite kompetente inennfor disse typer sykdommer som man enda ikke med full sikkerhet vet hva egentlig er, og som det ikke finnes en defintiv kur for heller, enda. Dessverre avviser mange leger denne tilstanden og symptomene med at det er rent psykisk, noe som er helt iditotisk å konkludere med som lege, og da de som har dette ikke akkurat har lyst til å ha det og som er ærlig om hvordan de sliter, de fleste er ikke i utgangspunktet deprimerte eller psykisk syke men såklart blir man jo det når man må kjempe for å bli trodd på og for åmåtte leve med denne tilstanden dag etter dag og vente på en kronglete utredningsprosess. Såklart vil man jo være mye trist og oppgitt på grunn av det, hallo ? Jeg vil jo gjøre så mye, har drømmer om hva jeg vil bli å jobbe med og hva jeg vil. Jeg kan sikkert bygge meg opp men jeg trenger profesjonell hjelp, noe jeg prøver å få til.

    Dette er egenlig ikke noe jeg tidligere har vært så åpen om med alle, synes det er vanskelig til og med i meg selv å innse at jeg ikke føler meg 100 % normal/frisk til enhver tid. Har prøvd å heve meg over det hele tiden. Det er ihvertfall viktig å leve mest mulig i øyeblikket eller se framover til neste dag og nye sjanser. Prøver å leve det beste jeg kan ut av situasjonen min, det tror jeg er vitktig uansett, å gjøre det beste ut av ting. Jeg er fremdeles veldig ung og har mye tid som ung igjen tenker jeg også på som en trøst.

    Jeg har jo heller ikke lyst å bli sett på som en hypokonder eller en som snylter på NAV. For værsåsnill å tro meg, slik er det ikke. Såklart er det ikke noe annet jeg heller vil enn å føle meg helt frisk og opplagt hele tiden og greie å gjennomføre alt jeg drømmer om og har lyst til, men det er vanskelig slik jeg har det nå. Men selv om jeg har det mye slik så er det mye gode dager der jeg får til litt og jeg er stolt av alt jeg får til når jeg har det bedre enn andre dager, først og fremst å komme seg ut i naturen og gå turer, noe som er den beste treningen min akkurat nå. Jeg prøver hele tiden å gjøre det jeg klarer, og for å være våken og oppreist, er stolt av meg selv for det. At det er håp, at det ikke er over, det er mye behandlinger og forskjellige former for avpasning og  skreddersydde opplegg som kan hjelpe meg. Men akkurat nå prøver jeg det jeg orker å få til videre utredning slik at jeg kan få fastsatt diagnosen, samtidig som jeg vil prøve meg på enkelte ting jeg tror jeg kan få til litt for litt. Er stolt av meg selv for å ta intiativ og for å kjempe videre i et ofte kronglete system. Jeg gir meg ikke. Jeg er en kriger og  jeg skal faen meg vinne. Og heldigvis er det mye vakkert og ekte i verden selv om man jeg noen ganger bare føler for å ligge flatt ut så vet jeg det finnes håp om bedring om bedre funksjonsevne. Alltid håp. Håper med dette at folk kanskje forstår mye mer. Men at de ikke henger seg opp i det, for jeg er heldig og takknemlig som har folk rundt meg som støtter og forstår, jeg er så evig takknemlig for det at det gjør vondt langt inne der. Forståelse for at jeg ikke alltid klarer å være med på alt, for at jeg gjør det jeg kan, for at de setter pris på meg som jeg er først og fremst. Takk til dere. <3

  • 020316



    Dagen i går ble heldigvis fin da jeg klarte å komme meg på en kjempefin tur ut til et nydelig fyr ytterst ved havet kalt Stavneset sammen med mamma. Det er enda nydeligere om sommeren her, da er det fantastisk idyllisk å bare være der oppe å nyte å være til. Legger merke til at jeg virkelig savner sommeren nå. Er mildt sagt veldig lei av vinteren selv om den også kan være veldig fin. Har hatt nok av den nå, selv om det er viktig å prøve å godta det som er her og nå. Prøver å se etter vårtegn hver dag nå, det har endelig blitt Mars og våren er virkelig på vei. Har sett et par antydninger til den heldigvis i form av noen snøklokker her og der og et par knopper med hestehov men ikke så mye ellers. April er liksom den mer sikre vårmånenden, det er alltid i April at våren virkelig skyter fart, en nydelig tid i grunn, April og Mai, sistnevnte er en av favorittmånedene mine. Gleder meg til alt begynner å få farger igjen, blomstene kommer og alt det grønne. Da føler jeg meg mye lettere også. Turen til Stavneset anbefalest absolutt på det varmeste. Er en veldig lett gjennomførlig tur for de fleste som ikke har store handikapp, selv om det kan være litt snø og is om vinteren. Turen begynner helt Nordvest på Averøya. Skal komme med et innlegg med nærmere turbeskrivelse når det blir mer vårlig og sommerlig ute. Har lyst til å lage slike turbeskrivelse og opplevelseinnlegg, så tror jeg skal gjøre det framover når jeg orker det.


    Elsker slike gamle hus og småbruk som disse. Likte virkelig stedet og plasseringen også, hadde ikke hatt noe i mot å bodd her, eller et lignende sted. Kanskje litt mye myr og knaus og litt lite skikkelig skog, men det er noe vakker med slike landskap også, med myr, berg og heier mot kysten.


    Stavneset fyr.

    Gårsdagens middag ble en slags indisk linse-dahl gryte. Veldig enkel og god, brukte mange økologiske ingredienser. "Rømmen" er havrebaserte Oatly imat  fraiche.

     

    Dette er noen vårtegn jeg har sett i løpet av den siste tiden:

    Gleder meg til å oppdage flere.<3

     

    - Har du sett noen vårtegn i det siste ?




     

  • Hvorfor Vegansk ? - for dyrene, miljøet, oss selv og helsa



     









     

    Jeg spiser et vegansk kosthold uten noe som helst animalsk opprinnelse fordi jeg vet at man kan få i seg all næringen man trenger (og i tilegg på en fantastisk variert og velsmakende måte) uten å behøve å drepe og utnytte dyr både først og fremst i en intensiv produksjon men også generelt, og i tilegg være sunnere og leve lengre da mye av stoffene i kjøtt og i høy grad melk (aka morsmelk fra pupp), og egg ikke er særlig gunstig for menneskroppen. Bedre å la være i det hele tatt. Det er i tillegg også solidaritet, for et vegansk kosthold påvirker også mennesker verden rundt positivt og gjør at det blir mer mat til alle. I tillegg er det fordi kjøtt, melk og eggproduksjon ikke er bra for miljøet, legger beslag på store mengder vann og jordarealer som heller kunne blitt brukt til mer permakultur, småskala og variert planteproduksjon. Ja, faktisk er husdyproduksjonen den største klimatrusselen, man tjener utrolig mye miljømessig bare ved å kutte ut først og fremst kjøtt men også melk fra kostholdet sitt. Pluss at soyaen som dyrene spiser gjør at regnskogen i Brasil blir hogd ned. I motsetning blir det meste av soyaen vegetarianere og veganere spiser ikke fra miljøødeleggende produksjon som dyrefor kommer fra men fra bærekraftig og oftest økologisk (Vil anbefale merket Alpro, som kommer fra Tyskland, et godt eksempel)

    Det går utallig mindre vannressurser på et vegansk kosthold enn hos en kjøttspisers kosthold. Jeg innser at monokulturer av først og fremst korn faktisk heller ikke er det aller mest miljøgunstige, men igjen bedre enn animalsk produksjon, og jeg er heller ikke særlig fan av monokultur og storskalaproduksjon av en matvare, jeg kunne tenkt meg en framtid med de førstnevnte produksjonsmåtene, og best hadde det også vært om flere hadde dyrket noe selv lokalt, det er egentlig enkelt å gjennomføre også men igjen kommer problemet til menneskets holdning og innstilling. Forestill deg hvor fantastisk det hadde vært om ihvertfall de fleste som bor landlig til eller nærme naturen feks hadde hatt en liten åker med mat hver eller drivhus.. Alt er mulig, så lenge man ser seg positiv til disse tiltakene ;)




    Men først og fremst er det etiske som er det fremtredende viktige for meg. I en mer og mer moderne husdyrproduksjon er ofte forholdene for dyra ikke det mest optimale og ofte manglende, jeg liker heller ikke mange av produksjonsmetodene slik de er i dag, jeg er generelt mot å lage en stor massiv industri som bygger på å utnytte dyr på en slik industriell måte der dyra blir sett på som produkter og ikke høyt utviklede dyr og medskapninger. Mange dyr vokser hurtigere enn normalt, særlig når det gjelder kyllinger, dette er et skrekkeksempel. Jeg synes det er feil å måtte drepe dyr, spesielt husdyrhold og i fangenskap når vi lever i en moderne verden der vi klarer oss utmerket fint uten og det i tillegg hadde vært best for alt, både ens egen helse, samvittighet, kloden og miljøet, om man ikke hadde produsert de store antallene med husdyr som man gjør i dag, hadde det vært bedre, og man ville få tilbake mer vill natur og flere rovdyr. Dyrene hadde ikke gått fritt rundt overalt og blitt sluppet løs det hadde logisk nok blitt avlet mindre dyr, og min teori er at det unasett kommer til å være igjen en liten bestand av husdyrene. 

     

    Og jeg tenker også at det går i mot det vi mennesker har som er godt, nemlig vårt intellekt og vår evne til å ta dype moralske og etiske valg, fordi vi på et høyt nivå er i stand til å kjenne empati, følelse av rett og galt, bare en generell moralfølelse som vi er så unik for, likevel kaster de fleste på jorda denne egenskapen fra seg og velger å være i mot sin natur, alle gode mennesker i kontakt med seg selv og omverdenen føler en viss grad synd på dyr som blir drept, selv om mange prøver å gjemme det unna ved å si at det er naturens gang og den sterkeste rett og «sånn er det bare». Mennesket er ikek fødte jegere, vi har ingen drapsinsinkt som det rovdyr har, vi har ikke spesielt lyst å sette tennene i et dyr og spise kjøttet ubehandlet og rått, gjør vi vel det egentlig ? Og å spise en pakke innpakket ferdig skårt og saltet biff på butikken tilsvarer ikke med det mange uten gjennomtanke kaller «livets sirkel», må innrømme at jeg ler litt da jeg hører dette, med mindre personen fisker eller jakter det man trenger selv.

     

    I tillegg ser man også at våre tenner og spesielt vårt fordøyelses og tarmsystem er mest tilpasset plantemat, vi har mer likt dette som planteetere har enn rovdyrene, et langt kronglete et. Jeg kan godt gå med på det at mennesker er omnivore, jeg tror ikke man kan være 100 % sikker på det enda men joda, kjøtt i små mengder er nok ikke så ille for en, problemet er at vi i dag i den moderne verden spiser altor store mengder kjøtt og i tilegg på sidelinjen især i Norge, melk og melkeprodukter. Mengden med kjøtt vi spiser i dag er ikke nært det vi er i stand til å innta på en helsemessig måte sånn som før i tiden, og morsmelk fra kuer som med andre ord kalles bare melk sier det seg vel selv er ugunstig og direkte merkelig for mennesker å innta da det er ment for, fra naturens side til avkommet, kalven.. Kanskje på tide å stoppe med å suge pupp for å være litt humoritisk, bli voksen ? Hehe. Alt melkesukkeret/ laktosen, kaseienet og ikke minst østrogenet og hormonene er noe av det som ikke er bra i brystmelka. Kalsium kan man faktisk fint og på en deilig måte få i seg i andre matvarer som plantemelk og nøtter. Nordmenn drikker mest melk men likevel har vi høy forekomst av benskjørhet. Uheldigvis kan jeg se at kyr i dag er avlet fram til en grotesk unaturlig melkeproduksjon slik at forkjempere argumentrer med at det blir så mye overskudd av melk, at det blir vondt for kua om man ikke melker intensivt osv, men har de tenkt over at om man sluttet å gjøre et par ting så vil det kanskje bli bedre ? Finnes løsninger på dette og.

     

    Mennesker er unike, vi er også dyr, og en del av naturen, men vi er ikke på toppen av næringskjeden fysiologisk sett og viktigst av alt som jeg kanskje har nevnt flere ganger allerede vi MÅ IKKE drepe andre dyr for å kunne overleve lengre. Så når vi kan la være, og i tillegg også spise gode plantebaserte tilsvarende alternativer til både ulikt kjøtt og meiereiprodukter hvorfor skal vi ikke gjøre det ? Det er egentlig enkelt, for det handler bare om å endre hvordan man tenker og ser på ting i seg selv, å få kontakt med den indre, ubetingede men i tillegg fornuftige kjærigheten vi besitter, et steg for å leve nærmere i pakt med den er i det minste å spise så lite animalsk som mulig, men helst ingen.

     

    Det er fint at man velger etisk og økokjøtt, egg og melk framfor vanlig og tror at det er forsvarlig, men man velger likvel å la andre ta livet av dyr når det strengt talt ikke er en nødvendighet, man er som regel ikke i en andre verdenskrigsituasjon her i Norge lengre, hadde faktisk skjønt det da. Og uansett, med mindre du har direkte kontakt med bonden du får varene av selv så kan du ikke med sikkerhet vite hvordan dyrer du spiser har hatt det. I tilegg har såkalt etisk kjøtt og andre animalske produkter også ulemper veldig ofte, i økologisk eggproduksjon blir hannkyllinger kvernet levende, ihvertfall i de fleste tilfeller, fordi de ikke blir ansett som nødvendige eller nyttig for mennesket og for å tilfredstille dens unødvendige grådighet, akkurat som i den forferdelige vanlige eggproduksjonen. I øko melkeproduksjon blir kalven skilt fra mora etter 3 dager selv om det finns et par unntak. Kalven hører hjemme med mora akkurat som med lammene som får gå med sine mødre, det er rett og slett forferdelig i mine øyne og ulogisk at disse skal bli skilt bare fordi vi skal ha melken i stedet, melken vi må ha, kommer fra våre menneskemødre da vi er babyer, er det virkelig ikke flere som tenker på dette er noe jeg ofte finner meg selv i å spørre igjen og igjen. Om man virkleig skal velge å kutte ut noe her til lands, kutt ut ikke økologisk og frittgående eggproduksjon og kyllingkjøtt, disse er de mest uetiske og ugunstige, dokumentert både på ulike klipp, dyrevernsorganiasjoner m.m





    Men så er det dette med at mange mennesker velger å være ignorante ovenfor slike fakta som gjelder kjøtt, animalske produkter og industrien, eller bare velger å se det positive men ikke ulempene. Spesielt her i Norge har vi et kvalmende falskt bonderomantisk syn på husdyrhold og landbruk,det er som oftest overall er litt bedre nivå her i Norge enn ellers i utlandet men det er ikke fryd og gammen lengre. Jeg innser samtidig såklart at mange bønder er oppriktig glad i sine dyr, men på en annen måte enn vegetarianere og veganere da vi ikke vil at noen vi er glad i skal bli sendt til et slakteri der man ikke har kontroll på hva som skjer, eller bare velger å ta livet av dyret generelt, når alt dyret vil er å leve, de fleste prøver å vri seg unna, hjertene deres banker, de er kanskje ikke alle fullstendig klar over hva som skjer, men de vil ikke dø, spesielt vil de nok leve lengst mulig. I dagens industri blir dyra fort utslitt eller kan ikke leve lenge pga hurtig vekst eller pga at de er avlet for mye kjøtt, melk, hyppig eggproduksjon osv, og det er med tiden blitt avdekket mye vanskjøtsel eller skader og sykdommer på husdyr, spesielt kyllinger, de aller fleste industrikyllinger vil oppleve å få beinbrudd eller problemer med luftveier og å bære sin egen vekt i løpet av sitt knapt en måned gamle liv..


     

    Så hvorfor velger mange ikke å ville sette seg inn i dette ? Hva gjør at man velger å være så distansert, hva gjør at man blir ignorant i forhold til det mest nødvendige i livet vårt, nemlig maten vi spiser ? Jeg føler det ofte er noe som heter kognitiv dissonans inne i bildet. Man kaller seg selv oppriktig dyrevenn og kjemper for katter og hunders rettigheter, er utrolig glad i katten eller hunden eller hamsteren sin men gnafser innpå med kjøtt uten å nøle fordi det er for godt til å la være (egentlig i sin råe tilstand er det vel ikke så godt, saltet og marinaden gjør susen) og drikker puppemelk i store mengder og hevder at det er så bra og sunt atte. Synes dette er vel rart i grunn selv om jeg skjønner at de fleste helst ikke vil at noen skal dø for deres skyld så langt som det går ann. Men man vet noe, og handler stikk i strid, dette er kognitiv dissonans, man handler i tråd med utelukkende sitt ego, og greit det at ego er vanskelig å fjerne og kan være bra i mange tilfeller men når det kommer til dette med kjøttspising og feks ting som helse, ting som skader andre blir det noe destruktivt og ødeleggende. Så, nå tenker vel kanskje mange, men hvordan overlever du uten ost, egg, bacon og biff ? Svaret er at jeg overlever ikke, jeg lever godt på et helt plantebasert kosthold, og at man ikke må «gi opp» noe hvis man tar dette fantastiske valget, smaken i kjøtt er oftest grunnet krydder og varmebehandling, og konsistens er enkelt å etterligne og få til i form av soyaplantekjøtt, tofu, burgere og andre kjøtterligninger laget av førstnevnte, belgfrukter (bønner, linser, kikerter) i tillegg til at det finnes et godt utvalg av ferdigprodukter også her i Norge, feks merket Anamma.

    Til melk har man et uttall alternativer som soyamelk, havremelk, rismelk, mandelmelk og mange flere som er fullverdige næringskilder. Så vanskelig er det ikke i det hele tatt å velge lidelsesfritt, miljøvennlig, helsefordelaktig vegansk, solidarisk. Et plantebasert vegansk kosthold er ikke som mange forestiller seg, kun salat og bønner, det er en hel, fantastisk verden av matretter og variasjon, noe jeg oppdager mer og mer av etterhvert som tiden går. Jeg har vært vegetarianer i ca 2 år nå og veganer i 1 år, og det er at de beste valgene jeg har tatt, for det påvirker også noe som er utenfor deg selv, samtidig som det påvirker en selv så mye psykisk og fysisk. Man vet at man ikke bidrar til unødvendig lidelse, utarming og ødeleggelse, man har ren samvittghet når man vet at man nesten ikke dreper noen dyr eller utnytter dem, (og ikke drepe noen dyr indirekte mens man lever er såklart ikke mulig med mindre man lever isolert osv, men så langt som mulig) man føler seg renere når man ikke har kroppsdeler i seg, man føler seg ikke så tung, og kroppen gir bedre resultater på et bra variert, vegansk kosthold. Nå skal jeg ikke si at jeg selv alltid har et perfekt kosthold, spesielt før var jeg slurvete og det hender noen ganger at jeg spiser det som er godt uten å tenke over det, men generelt føler jeg meg bedre nå enn da jeg var kjøttspiser selv om jeg alltid har slitt med energi så er det de fleste dager bedre. Men uansett trenger man ikke å være kostholdsekspert for å være vegetarianer/veganer, bare bytt ut kjøtt, og evt egg og melk med tilsvarende mat med samme næringsverdi. 

     

    Gå gjerne inn på NOAH sin Meatless kampanje for å lese mer om hvorfor man burde velge vegetarisk og vegansime generelt. Der finner du også grundig informasjon om forholdene til hver enkelt dyr vi ser på som mat. Også om klima og helserelaterte fakta.

     

    Takk for at du valgte å lese! :)

     

     

  • ~ Ny viking/middelalderkjole ~



    For ikke så lenge sia fikk jeg endelig  anledning til å få sydd meg min første middelalder/viking-kjole (Jeg sier vikingtid fordi det er en modell som ble brukt både hos vikinger og de fleste andre europeiske land) en modell fra ca 500 til 1200 om jeg ikke husker feil. Det er jo det man kaller serk, underkjole. Må få utgi en stor takk til kjæreste Janne som hjalp meg utrolig mye med å få denne ferdig, uten henne hadde jeg trolig ikke klart å å få den så bra, hun gjorde mye av arbeidet, mens jeg lærte mye. Å sy selv er en utrolig fin og selvhjelpende prosess føler jeg.. bare det å  se hva den andre gjør, og skape noe man har på seg, det er jo spesielt. Jeg håper dette iallfall er begynnelsen på min sy-prosess, at jeg en dag kanskje vil klare å sy mesteparten av mine egne klær, iallefall har jeg jo lyst til å sy mye historiske drakter og kanskje litt cosplay. Jeg bestile dette stoffet på stoff og stil, det er ikke 100 % lin men veldig bra fordi om. Egentlig er den litt stor til meg, den er ikke hudnre prosent skreddersydd men det går fint med et bele. Brunt er også en farge jeg bruker mye og er en av favorittfargene mine. Jordfarger generelt er de fargene jeg er mest glad i. Har tenkt å sy en selekjole jeg kan ha over om ikke så lenge, tenker helst på å ha de i en naturlig og ikke for sterk rød-farge. Bildene jeg tok her er ikke av den beste kvalitet dessverre men de får duge:

     





    > Har du sydd et historisk plagg før ?

     

    - Marina Aurora

     

     

     

     

  • ~ Sunnmøre Middeladerfestival ~



    Helga som var ble det for første gang arrangert en middelalderfestival her i fylket, Sunnmøre middelalderfestival med koslig og fin belliggenhet ved Sunnmøre museet der den tidligere middelalderkaupangen Borgund lå. Jeg hadde aldri vært der før såvidt jeg kan  huske men ble overrasket hvor fint det var der. Planen var egentlig å få med meg begge dagene av festivalen men det ble ikke anledning til det i år, så jeg håper virkelig det blir mulig neste år, det ser ut til at ble såppas til suksess at det skal arrangerest neste år også. Vi var superheldige med været, det var knallvær og sommer/vårstemning. På markedet møtte jeg også Janne og Ruben igjen og vi vandret sammen rundt på området og koste oss. Og som vanlig var det utrolig mye fint å se på som var til salgs i bodene, som jeg dessverre ikke hadde råd til da økonomien var litt innskrenket, men jeg fikk faktisk kjøpt meg en nydelig belteveske, noe jeg hadde ønsket meg lenge. De kan jo brukes til vanlig også. Møtte og snakket med Katrine igjen også og fikk kikke inni det superkoslige brune teltet dere kan se på et av bildene. Stemningen er alltid så fin på slike markeder, også her, virkelig synd jeg ikke fikk være der flere dager, men sånn er det nok en gang bare. Så og hilste på et par fra det lokale vikinglaget også. Har vurdert lenge å melde meg inn, men har vært litt turbulent med tanke på svingningene med den sosiale angsten min, men jeg vet at jeg bare må kaste meg ut i det om jeg virkelig vil. Jeg fortsetter å ha tro på meg selv, og jeg må slutte å tenke at jeg er så klønete.. Uansett var dette en nydelig dag med fine folk noen år tilbake i tiden, hihi. Nå gleder jeg meg til å få med meg Wardrunas konsert nede på Flåm og Gudvangen vikingmarked neste uke, gleder meg helt vilt til å se dem live i slike vakre, episke omgivelser. Her er litt bilder fra Sunnmøre marked:

     

























    Meg og nydelige Janne :)






    Flotte vikingkvinnene, Sirir, ingrid og Katrine.

     

    Antrekket mitt, har kun en middelalderkjole, eller to nå da i skrivende stund (fikk jo hjelp til å sy en selv, yay) og den er litt for stor så jeg kombinerte bare det jeg hadde i skapet. Toppen har jeg aldri brukt før, og er fra Nordlys alveklær.














    Hadde så lyst på iallfall to av disse kjolene, i grønt og rødt.





    Museumsområdet, masse minnerike gamle hus









    Elsker disse blomstene.

    Et lite vikingskip, tror det tilhører vikinglaget eller noen derifra.








     

    > Har du vært på noen middelalder/vikingmarkeder i det siste ?

     

    Marina Aurora

     

     





  • ~ 17 Mai 2014 ~



    (To nydelige folkemelodier, første er en favoritt)

    Så ble det nok en gang Norges nasjonadag i år også. Og en nokså spesiell nasjonaldag. I år er det jo som sikkert alle har fått med seg 200-års jubileum for Norges grunnlov. Tenkt at 200 år har gått siden Norge ble litt mer selvstendig..  For vi ble ikke et eget land i fornuftig forstand den gangen, men vi tok et skritt fram mot frihet som nasjon. Før 1814 hadde Norge vært under Danmark i flere århundrer, minnet om tiden før, før ca slutten av 1300-tallet om Norge som et selvstendig rike i Middelalderen, Norges storhetstid var fortsatt aldri glemt i nordmenns minner. Selv om vi ikke levde den gang, synes jeg det er utrolig viktig å huske på våre forfedre, å ære dem for at de kjempet. Alle, vi får høre mest om menn, men også kvinner selv om de ikke ofte er nevnt og som kjempet i stillhet eller prøvde å nå gjennom det beste de kunne, som ville at Norge skulle være et fritt land som ikke lå under noen andre. Sånn for å være helt ærlig så tror jeg er litt annerledes enn de fleste også på noen måter (jeg er litt delt) når det gjelder stolheten i et land. For jeg tenker nå slik at vi mennesker har gjort så atfor mye ut av å sette grenser og gjøre seg forskjellige fra andre, alle krigene og konfliktene som har blitt utkjempet på grunn av den menneskeskapte begrepet om en nasjon. Det viktigste er at man kan leve i harmoni, jorda er jo ikke inndelt i grenser naturlig, hele jorda er et fritt åpent landstykke, de naturlige grensene er fjell, elver og hav ;) Jeg er kanskje litt rar og alene sånn sett, og det er vanskelig å forklare dette... Men ja, igjen, så er et land selve landskapet vi lever i og ikke noe menneskeskapt laget etter reglene og lovene som en viss gruppe mennesker har avsatt, forstå meg rett, jeg er langt i fra total anarkist, for jeg mener det er viktig at vi har iallfall et par grunnlover og regler alle må følge, uavhengig av hvem de er og hvordan de lever, men de reglene burde først og fremst være få og ta med mye i en lov, og burde handle om kjærlighet og respekt for alt levende. 

     Og i 1814 ble det jo lover bygget på mye av dette selv om den tiden var en smule annerledes fra i dag hvor de nevnte idealene er høyst viktig på mange måter (synes fremdeles ikke lovene strekker til for alle levende vesenere, inkludert dyr, men det er et litt annet tema) Det var broskap, likhet og frihet, lover og moraler bygget videre fra den franske revolusjon.. og jeg ser litt med skepsis på at det blir glorifisert så mye i år nettopp dette. For det ble jo ikke så altfor mye forandring for folk flest sånn egentlig, og noe jeg og tenker på er at kvinner fremdeles hadde null rettigheter, de var fortsatt underdanig, det ble bare kanskje mennene i de velstående og middels velstående klassene som merket noen forskjell de første årene. På en annen side så var det jo et viktig steg i utviklingen mot flere rettigheter for kvinner også, for det var en pillar for at folk snart begynte å skjønne at kvinner burde være likestilt med menn. Så såklart er Grunnlovstiftelsen i 1814 positivt når det gjelder det meste. Men mange unge synes å ta litt feil av 1814 og 1905, for selv om vi fikk egen grunnlov ble vi nå istede for å være underlagt Danmark, underlagt Sverige i stede. Det var i 1905 at vi endelig ble et eget Norge.

    Jeg er stolt av Norge likevel. Selv på tross av meninene mine rundt oppstyret og selvhøytidligheten når det gjelder landegrenser, så har vi en unik kultur som det er viktig å ta vare på, både den norrøne og den som utviklet seg etter. Folkekulturen, kulturarven, vi har mye som er flott og unikt, spesielt myter og musikk og kunst. Jeg er så utrolig glad for å være født og oppvokst i dette landet. Det er uten tvil det vakreste og mest mangfoldige landet i verden. Sikkert også en av de fredeligste. Jeg er så glad for at jeg bor i Norge som har et så topp utvikla demokrati og personlig frihet, likevel tar så altfor mange av oss det for gitt, virker ikke takknemlig nok og klager på de minst usaklige ting som at maten ikke er billig nok eller at vi må betale så mye bompenger, når det enda gjenstår andre og mer viktige problemer også her til lands. Norge er ikke perfekt det heller, men vi vil gjerne framstå som det. Og dessverre synes jeg staten og makta prøvd å lage et glansbilde av alt også til folket, det virker som mange i dag ikke tør å innse de virkelige problemene Norge har i dag som de også deler med andre land. Men, allikevel, Norge er nok på topp over et av de beste land å bo i, og mye er faktisk takket være Eidsvollmennene (og kvinnene, hehe) som samlet seg der en Mai-dag i 1814, selv om det er viktig å være kritisk. Og selv etter 1814, var det mange prøvelser. Jeg selv om jeg er ung tenker blant annet på de som kjempet for Norges selvstendighet og frihet for folk og fe under andre verdenskrig, da Naziene okkuperte landet. Det er takket være de utrolig modige og djerve menneskene vi er frie i dag, at vi kan nyte godene og det frie samfunnet vi stort sett har i dag, det føler jeg også ikke mange av de yngre generasjonene har reflektert noe over. Men jeg husker dem, selv om jeg ikke kjente dem, jeg tar ikke for gitt kampe de ofte måtte kjempe i skjul og med ytterste forsiktighet. De og det som hendte må aldri bli glemt og må læres videre til nye generasjoner, for nå dør krigsgenerasjonen snart ut. Historiene dere må man ha i hjertet.

    I Norge i dag har vi det så godt, kanskej til og med altfor godt, som sagt synes jeg vi klager på for mye småting og ikke setter pris på alt vi har. Det er viktig å kritisere, men vi kritiserer ting som er ubetydelige i forhold til andre ting.  Vi lever av siste rest av oljepengene, vi er oljebarna, men nå må vi også våkne opp til noe annet, en annen kamp, en kamp for en grønnere norsk og verdensomfattende framtid hvor vi tenker nytt og bærekraftig. Vi må alle, spesielt vi som er unge tenke i andre baner enn våre foreldre og besteforeldre, men samtidig ta vare på den viktige visdommen de ga oss. Sånn tenker jeg oftest, ikke la alt det gamle gå til spille, ta med videre det som er positivt og vakkert ved det og kombiner et med det nye. Der er det vi må, slik blir det og mindre konflikt og mer forståelse og kjærlighet. I dag, denne våren er kampen for å bevare et norsk landbruk en viktig sak for folket, og preger mye av både nasjonaldagen og tiden generelt, jeg er veganer og benytter meg ikke av kjøtt og melk, men synes likevel det er viktig å kjempe for et norskt og lokalt landbruk som er bedre og mer miljøvennlig og bedre for dyra enn importert mat og industrialisert landbruk, i tillegg til at bøndene også dyrker korn og grønnsaker som jeg spiser, for jeg vil jo helst ha det meste fra Norge. Norge har et mye bedre landbruk enn de fleste land utenfor oss hvor dyra lider spesielt og småbønder blir utkonkurrert. Litt synd må jeg dog innrømme at det er mest fokus på animalsk landbruk mer enn korn og grønnsaker, samtidig som jeg skjønner. Dyra har det bedre i Norge enn mange andre land, men om Listhaug får det som hun vil er det stor sjanse for at det blir verre, for både fe og bønder. Ikke glem hvor godt Norge er i dag og som en del av innyggerne er det viktig at alle tar standpunkt og er med på å kjempe for det som er rett og godt.

    17.Mai for meg er en gledens dag, jeg har altid vært glad i dagen selv om det ikke har vært storfeiring for meg de siste årene, så skal jeg gjøre det de kommende årene om jeg ennå består.  Jul og 17.Mai er vel de få kommersielle høytidene jeg faktisk har et personlig godt forhold til som jeg tar del i.  Vi samles alle, uansett hvem og gleder oss og er stolte sammen på denne dagen, vi fremhever det fine i kulturen på denne dagen, vi innser hvor viktig å være stolt av mye av det gamle er. Jeg pleier alltid å bli nasjonalromantisk med våren og spesielt med 17.Mai. Jeg er veldig inspirert og fascinert av nasjonalromantikken på 1800-tallet selv om det jo ikke var realistisk så er det vakkert. Så da pleier jeg alltid  høre på god, gammel folkemusikk (og ny) og se litt ekstra huldrete ut, hihi. Skulle ønske jeg hadde bunad, men jeg har ikke hatt råd til det enda, neste år satser jeg på at jeg går til anskaffelse av en, selv om jeg ikke er fan av den lokale bunaden, Romsdalsbunad.. så jeg kommer sikkert til å gå for en som passer mer min stil ;)

    Dagen ble ganske fin selv om jeg sliter med angst i sosiale sammenhenger, for første gang på flere år dro jeg på den lokale skolen for å kikke og se på folkelivet og kanskje treffe litt kjente. Det var koselig å se igjen noen gamle fjes pluss bestevennina. Det var koselig å se festkledde og glade mennesker og at det var så deilig vær og vakker vår-natur. Jeg hadde på meg en veldig meg, grågrønn gudinnekjole som jeg hadde funnet på Fretex (Jeg handler stort sett alt av klærne mine der, veldig sjelden på nye butikker) og prydet håret med den nydelig blomsterhårpynten jeg hadde fått spesiallaget av talentfulle Kama Sofie.  Og selfølgelig Torshammer for å være litt ekstra norsk ;) Så jeg huldret meg gjennom hele dagen med glans. Jeg spiste kjempedeilige, sukkerfri og veganske 17.Mai muffins og til slutt gikk jeg en tur å beundret den vakre norske naturen. For først av alt er den norske naturen noe av det man burde verdsatt og tatt mest vare på og huske på på denne dagen. Våren er en virkelig vakker tid her i landet. Håper alle dere andre hadde en fin dag også.



    Noen bilder fra skolen.

    Min look/antrekk denne dagen. Så grønt og blomstrende overalt.

    Hihi, vår eldste jentekatt ville også være med å ta bilder. <3 Hun er så fin.






    Kosetid.

    Løvetannen dekker alle plener og enger i disse dager.

    De nydelige, karakterisistiske fjellene her ute. Stemshesten og Melen.

    I den lille skogen "min" er alt så grønt og blomstrende.

    Små skjønnheter.

     

    > Hadde du en fin 17.Mai ?

     

     

  • ~ Raw bringebærkake ~



    Bestemte meg for å lage en raw kake her om dagen. Har laget et fåtalls rå kaker før, mest sjokoladekaker men til tross for at denne ikke ble perfekt er jeg kjempefornøyd med resultatet. Jeg fulgte oppskriften til siljesreise.com på Rå kirsebærskake, unntaket var at jeg ikke kunne finne kirsebær eller kirsebærspure på noen butikker her omkring, så da tok jeg rett og slett å brukte bringebær i stede, og det ble kjempegodt! Men neste gang skal jeg følge oppskrifta til punkt og prikke slik at det faktisk blir kirsebærskake, og få den til å se litt vakrere ut, og mindre rotete som denne er. Jeg elsker å lage raw kaker, og jeg håper det er noe jeg vil få til skikkelig bra til slutt.. jeg spiser så og si ikke noen kaker med sukker og såklart ikke med melk/fløte osv siden jeg er veganer. Så til slutt har jeg lyst til å spise mest rå kaker. Det var Janne  som først introduserte meg til raw-kake verdenen, etter jeg fikk smake en av de nydelige kakene hennes, da var jeg bergtatt! Denne kaka er først og fremst supersunn i forhold til vanlige kaker, den er vegansk, sukkerfri og glutenfri. Hadde ingen bær igjen til å pynte med så jeg improviserte å brukte mandler og rever sjokolade. Jeg gleder meg forsåvidt til å lage originalversjonen, den ser helt fantastisk god ut etter siljesreise sine bilder.

    Raw kake er også forsåvidt veldig enkelt å få til, så lenge man har food processor eller en god blender og har en del nøtter .For nøtter er viktig i slike type kaker, de utgjør en stor del av dem. På Iherb kan man kjøpe mengder med nøtter til en billig penge, noe jeg skal gjøre framover. Planlegger også å lage raw gulrotkake til 17.Mai, også etter Silje sin oppskrift. Jeg er stor fan av bloggen og maten hennes og har også tenkt å skaffe meg boka.

    Kaka falt i smak hos de som har smakt, både vegetarianer og ikke-vegetarianer, og fremdeles er det et par stykker igjen, mm. Smaken ble ikke perfekt men den var utrolig god.


    > Har du laget noen raw kaker tidligere ?

     

     




  • ~ Den hemmelige dalen ~



    For en liten stund siden, faktisk ikke så lenge siden, bestemte jeg meg for å utforske en "hemmelig" liten slags fjelldal i nærområdet som min mor hadde tipset meg lenge om, Skarsetbotten. Hun hadde ikke vært der mer enn en gang selv, og det var så lenge siden at hun ikke husket, og til tross for at hun vokste opp i bygda hvor dette stedet ligger. Jeg tror nok ikke at den egentlig er noe særlig hemmlig, selve åpningen/dalskråningen kan synes på lang vei og det bor jo folk nede ved fjellkanten. Men likevel syntes jeg det hørtest spennende og litt trolsk ut så dette måtte jeg såklart sjekke ut.  Må også nevnest at det jo går kjørbar grusvei et par meter slyngende opp i åskanten som fører til et vasskraftverk som ligger der også. Fra vasskraftverket går det en liten sti videre oppover i terrenget, og den går gjennom trolsk granskog, og fjelbjørkeskog først og fremst, ved siden av renner en bekk. Og det var virkelig trolsk i dette trange dalsøkket som leder opp til et bittelite vann kalt Botnavatnet. Det mest magiske og trolske ved dalen er først og fremst den majestetiske og så og si nesten levende fjelltinden som rager over en på siden hele tiden på vei opp, Skarsettinden. En ragget, skarp tann av stein som virkelig var noe av det vakreste med turen. Jeg kan se denne fjellformasjonen fra huset mitt, og masse andre spesielt formede fjell også, men fra vinkelen herifra og så langt borte ser den ikke like dramatisk ut.  Skarsettinden, Skalten og Lauvhornet er fjellene som "skjuler" denne lille dalen. Bygda som ligger rundt disse fjellene har jeg bodd i løpet av mine første barndomsår, og det er virkelig en utrolig vakker og koselig bygd med mye dyreliv (hjort og rådyr og til og med gaupe) og turmuligheter, masse skog, fjelltopper og noen vann, jeg savner i grunn litt å bo der selv om jeg liker meg ved storhavet også. Turen var enkel og utrolig stemningsfull, stedet hadde en slags urørthet over seg, en spesiell villhet, og jeg følte nesten nærheten av mine slektninger, naturvesnene. Det var også fantastisk fin utsikt etterhvert som en gikk oppover til selve fjellvannet, jeg kunne skue ut til havet og bygdene ute ved det, huset mitt også i det fjerne. Fra vannet så det ut som det gikk ann å gå opp til toppen av et flatt fjell som jeg ellers bare har gått opp til fra den andre siden, det skal jeg prøve på neste gang jeg er der. Jeg fikk nesten lyst til å utnevne dette til min dal, hihi. Stien kan bli litt utydelig enkelte steder så det gjelder å ikke gå seg vill, selv om det er litt vanskelig i og med at dalen er ganske liten og trang. Ikke vet jeg heller om mange generelt vet om at det er mulig å gå opp her, men kanskje er det også bare bra. Det er viktig å ha noen steder som ikke er nedtrampet av turgåere. Jeg følte på meg at dette kunne være tilholdsted for mange dyr. Vakkert og mystisk var det iallfall her, jeg elsker å utforske natursteder i lokalområdet mitt, det er så mye fint å oppdage, og jeg er heldig med naturen her.

    Her fra helt nede ved startsted, før man kommer opp til vannkrafverket bak skogen.

    Et koselig forfallent gammelt hus hvor vi gikk ifra. Jeg elsker slike hus som dette, så mye sjel, så mye historie.

     

    Våren var så vidt begynt å vise seg fram her. Gåsunger på trærne.

    Treskjeletter.


    Kjempekoslig bekk som renner fra det lille Botnavatnet.

    Gjennom både litt vissen men trolsk og stedvis frodig granskog.



    Skarsettinden.




    Litt utsikt.



    Trolltre.

    Oppe ved vannet, det er veldig lite, nesten som en dam og litt gjengrodd ser det ut til. Men utrolig koselig.

    Ved vannbredden.





    Og litt selfie-tid ved vannet må man få tid til.








    Her fant jeg ikke helt stien/dyretråkket


    Nede igjen.





    > Har du oppdaget et tilsynelatende "skjult" sted noen gang ?

     

     




     

  • Frisk start




    (litt "in the moment" bilder må til ;)



    Så har jeg nå igjen besluttet å starte en ny blogg.  Jeg tror jeg vil fortsette å skrive på norsk enn så lenge, og kanskje ha noen oversettelser nederst i hvert innlegg. Hvis ikke har jeg jo google translate selv om den ikke er den mest optimale. Tenkte jeg skulle skrive bittelitt om meg selv, både for nye og gamle følgere. Jeg valgte å bruke blogg.no som platform da det er det enkleste og minst kompliserte for meg, siden jeg ikke er så flink på disse nymotens anliggenheter. Jeg vil blogge når jeg føler for det og kommer ikke til å sette noe spesielle grenser og regler for meg selv. Til de som ikke aner hvem jeg måtte være, heter jeg som du kansje har fått med deg, Marina, og jeg er en ung kvinne som søker etter visdom, opplysning, sannhet, kjærlighet, styrke og sine stier i dette livet. Jeg er i menneskelig fysisk alder 20, snart 21 somre gammel. Jeg kommer fra Fræna, en kystbeliggende kommune ca 45 min nord for Molde på Romsdalskysten, og har bodd her hele dette liv. Her har jeg vært heldig med omgivelsene, jeg ha alltid hatt vill natur rett utenfor husveggene, med både vakre fjell, havlandskap som jeg er veldig knyttet til, myr, skog og fjord. Jeg har planer om å studere neste år, om alt går etter planen og skal i år prøve å utvikle meg litt mer på mine lenge bortgjemte kreative evner. For jeg er innerst inne i kjernen en skapende person som har glede av å holde på med noe kunstnerisk, men det siste halvåret har det vært lite til disse syslene. Jeg har slitt og sliter med sosial angst og depresjoner, men jeg kjenner min indre styrke bedre enn noensinne. Og av mørket vokser lys og de sterkeste krefter.

    Jeg er av natur veldig lidenskapelig, drømmende, litt (veldig) distree og ikke alltid så elegant, litt klumsete (i følge meg selv) en flink lytter, veldig nysgjerrig og eventyrlysten, og også litt smågal, merkelig og hyperaktiv til tider, hehe. Og en ting som jeg bare må nevne, er at jeg virkelig suger på å forklare ting. Kan høres ut som jeg er ganske flink på nettet men i det ekte liv er jeg redd for at jeg ikke klarer å forklare meg godt nok, men det er vel ikke det viktigste, haha. Jeg kan nesten synes å ha to personligheter, og selv om stjernetegn ikke er det mest realistiske for meg så synes jeg beskrivelsen av Tvillingene som kan ha nettopp to personligheter stemmer som bare det med meg. Jeg liker godt å være alene, men når jeg først tør og føler for å være sosial trives jeg veldig godt. Jeg har utviklet meg til å bli tiltrukket av det mystiske, litt mørke og det som synes magisk. Spiritualitet er noe jeg er veldig opptatt av og intressert i, selv om jeg ikke er religiøs i normal betydning. Jeg vil si jeg er både hedning (trekk og filosofi som er fra det før-kristne), heks (wicca/paganisme) og det som kallest panteist, men jeg liker ikke å kategorisere meg selv eller sette navn på noe for å være ærlig. Men jeg tror at vår mening og våre liv er i samsvar med naturen, naturens sykluser og livsformer. Jeg tror på det ville og frie, i mennesker og natur, på balanse mellom mørke og lys (selv om lys er det mest dominerende) men jeg prøver enda å søke etter andre meninger og sannheter. Ellers prøver jeg å finne ut hva jeg skal studere/og evt gjøre i livet. Jeg er av den oppfatning at penger og karriere og det typiske moderne liv er det aller viktigste for å være suksessful i livet. Jeg mener å gjøre noe av din egen sjel og hjerte, å følge det mest mulig, på tross av samfunnsideal og forventinger det som er optimalt, mest for meg men jeg tror også, for de fleste. Jeg tror vi snart holder på å gå inn i en ny tid for man vil se hva som virkelig betyr noe og sette mer pris på det og legge mer og mer vekk av det materialistiske og økonomiske. Jeg tror å ha et intimt forhold til naturen er veldig viktig, både for helse, indre liv, velvære, mening og for forståelse. Man trenger ikke å være religiøs for å ha spirituelle opplevelser, som mange ser ut til å tro. Jeg tror det spirituelle, som for meg også står for selv-utvikling, selvforståelse og relasjon til alt er viktig for mennesker, ikke noe som burde feies vekk og erstattes med kun vitenskapelig fakta og mekanistisk verdens og livssbilde. Jeg kan også si at jeg av forskjellige grunner tror på videre liv eller en fortsatt levende bevissthet etter den fysiske døden, selv om jeg selfølgelig ikke hevder å vite noe. Samtidig er jeg opptatt av å ha skepsis og fornuft og ettertenksomhet, og ikke tro på alt. Vitenskap og evollusjon og hvordan vi vet universet fungerer og er er noe jeg synes er veldig spennende og fascinerende. Jeg tror ikke man må velge enten eller, jeg tror alt er viktig, og ha en balanse og samfortsåelse.

    Ellers er jeg veldig interessert i historie (ikke all historie dog), spesielt vikingtiden og den norrøne kulturen og religionen er noe jeg er spesielt opptatt av, men også den keltiske kulturen og mytologien (kanskje enda litt mer til og med) steinalder og opp til middelalderen er tidene jeg er mest interessert i, men også spesielt 1800-tallet er jeg fascinert av, spesielt i Norge. Jeg elsker gammel arkitektur, spesielt norsk og er fascinert over fortiden og hvordan folk levde og var før. Jeg ser ikke bare det negative med å leve før i tiden, men også mye positivt, som folk ofte glemmer. Folk var så og si selvforsynte og naturen var mye mer uberørt og spennende, og jeg må nok innrømme at jeg kan ha et litt romantisk bilde av mye. Jeg er derfor også interessert i folklore, sagn og myter, spesielt om naturvesener. Jeg håper en dag å kunne enten bygge mitt eget miljøvennlige form for hus, enten en cob eller noe som på engelsk kalles for straw bale, har også tenkt på earthship men det virker for vanskelig for et nordisk klima, eller å finne et gammelt (helst 1800-talls/tidlig 1900-talls) hus på landet blant ideell og vakker natur hvor jeg uansett vil dyrke mine egne grønnsaker og urter og leve et mest mulig fritt liv. Jeg håper på å få realisert den drømmen i dag, men jeg vet jeg har et langt stykke å gå enda. Om andre deler samme drøm som meg (spesielt i å bygge alternativt/fornybart/miljøvennlige hus/hjem så vil jeg gjerne ha kontakt :) Jeg er også utrolig glad i dyrene, som er våre søstre og brødre som vi er i slektskap med. og vil gjerne være med på å lage en bedre verden for dem.

     Det første jeg gjør i den sammenheng er at jeg er så og si veganer, jeg spiser hverken kjøtt eller fisk eller drikker melk eller egg. Det bestemte jeg meg for nå forrige høst, etter å ha vært lacto-ovo vegetar en stund. Siden jeg bor på landet og ikke har det beste utvalget i butikkene skal jeg selfølelig innrømme at det kunne være vanskelig til tider å ha et variert og spennende kosthold.. men etter å ha vært veganer ei stund har jeg oppdaget at det å være veganer ikke er så vanskelig som en skulle tro, man blir tvunget til å bruke kreativtitet og oppfinnsomhet og bruke det man har på nye måter, samtidig som man om man vil ha et sunt kosthold, lære seg å lage mest mulig av sin egen mat, og det opplever jeg jo som bare positivt, jeg tror det er viktig at alle uansett hvem lærer seg å tilberede mat og retter på egen hånd. Jeg ble veganer etter at jeg innså hvor fælt og unaturlig dyrene i dagens kjøtt og melkeindustri har det, de blir ofte mishandlet og sett på som varer og produkter heller enn sansende skapninger og individer.. Pluss at jeg også tenker mye på at mennesker ikke trenger å måtte drepe dyr for å overleve/spise og jeg tror heller ikke vi er skapt for å spise mye kjøtt og annnen animalsk føde. At det er bedre for miljøet med mindre eller intet kjøtt er også en viktig grunn for meg. Det tar utrolig mye jord og ressurser for å produsere for til husdyrene, det står for hele 18 % av co2-utslipp. Jeg er nok heller ingen mesterkokk enda, men jeg forsøker, det hender selfølgelig at jeg er lat (ganske ofte vil jeg si, hehe) så jeg er ikke perfekt. Men jeg er opptatt av at det skal være sunt men ikke fanatisk. Jeg prøver å være bevisst rundt mat og hvor den kommer fra, og prøver feks å unngå å kjøpe mat med palmeolje, da palmeolje er forferdelig ødeleggende for både miljø og dyr. Og så prøver jeg også å kutte ned sukker der det er mulig, jeg pleier bla sjeldent eller aldri å bruke sukker i bakst eller annen mat.  Jeg prøver å spre det gode budskap om forminsket kjøttforbruk og om at det ikke er vanskelig å spise vegetar/vegansk med alle alternativene man har å velge mellom i dag. Kommer til å legge ut bilder og innlegg om mat og dyrevelferd og veganisme her på bloggen. Men nå føler jeg at jeg kanskje har skrevet litt for mye, så da avrunder jeg dette innlegget og håper kanskje du har lært meg å kjenne en smule.

  • Ny blogg!



    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • Les mer i arkivet Juni 2016 Mai 2016 April 2016
    Marina Aurora

    Marina Aurora

    Jeg er Marina, en liten huldre/alveskapning som på en eller annen måte har forfjamse seg inn i menneskers samfunn. Jeg bestemte meg for å ha denne bloggen oppe for å skrive litt om det som opptar meg, om det som bringer glede og lys i dagene mine, om turer og naturopplevelser som gir meg mye mening og alt annet jeg kommer på og føler for. Jeg sliter for tiden med mye fysiske og plagsomme symtomer, og utmattelse som mest sannsylig og med høy sikkerhet er den trassige tilstanden M.E. Derfor tenkte jeg å holde oppe denne bloggen for å få ut litt som ligger på hjertet eller skrivetrang i tider jeg ikke klarer å gjøre alt for mye annet eller når jeg ikke føler meg på topp. Jeg har gode dager og dårlige dager og de gode dagene setter jeg pris på mer enn noe annet. Jeg er ellers veldig intressert i historie, kultur, kunst, folklore, vegansk mat, musikk, naturen og turopplevelser, dyr, hekseri og mye annet. ~

    Follow on Bloglovin

    Kategorier


    Blogg Diverse Film og Litteratur Historiske opplevelser Kreativitet og kunst Mat og oppskrifter Natur Om meg Personlig Turer og naturopplevelser Veganisme

    Arkiv


    Juni 2016 Mai 2016 April 2016 Mars 2016 Desember 2014 Juli 2014 Mai 2014 April 2014

    Siste innlegg


    Sunnere Vegansk Snacks: Grønnkålchips 190616 17 Mai 050516 Oppdatering ~ Loppemarkedfunn ~ Smerter ~ De første ville vekstene og i det siste Ikke den jeg er 060416 ~ Mat den siste tiden ~ Vårens begynnelse ~

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits