Marauriel ~ Magic is everywhere, in the sea, in the sky, in the woods, in you -
Forside Add meg Om meg Kontakt

~ 17 Mai 2014 ~



(To nydelige folkemelodier, første er en favoritt)

Så ble det nok en gang Norges nasjonadag i år også. Og en nokså spesiell nasjonaldag. I år er det jo som sikkert alle har fått med seg 200-års jubileum for Norges grunnlov. Tenkt at 200 år har gått siden Norge ble litt mer selvstendig..  For vi ble ikke et eget land i fornuftig forstand den gangen, men vi tok et skritt fram mot frihet som nasjon. Før 1814 hadde Norge vært under Danmark i flere århundrer, minnet om tiden før, før ca slutten av 1300-tallet om Norge som et selvstendig rike i Middelalderen, Norges storhetstid var fortsatt aldri glemt i nordmenns minner. Selv om vi ikke levde den gang, synes jeg det er utrolig viktig å huske på våre forfedre, å ære dem for at de kjempet. Alle, vi får høre mest om menn, men også kvinner selv om de ikke ofte er nevnt og som kjempet i stillhet eller prøvde å nå gjennom det beste de kunne, som ville at Norge skulle være et fritt land som ikke lå under noen andre. Sånn for å være helt ærlig så tror jeg er litt annerledes enn de fleste også på noen måter (jeg er litt delt) når det gjelder stolheten i et land. For jeg tenker nå slik at vi mennesker har gjort så atfor mye ut av å sette grenser og gjøre seg forskjellige fra andre, alle krigene og konfliktene som har blitt utkjempet på grunn av den menneskeskapte begrepet om en nasjon. Det viktigste er at man kan leve i harmoni, jorda er jo ikke inndelt i grenser naturlig, hele jorda er et fritt åpent landstykke, de naturlige grensene er fjell, elver og hav ;) Jeg er kanskje litt rar og alene sånn sett, og det er vanskelig å forklare dette... Men ja, igjen, så er et land selve landskapet vi lever i og ikke noe menneskeskapt laget etter reglene og lovene som en viss gruppe mennesker har avsatt, forstå meg rett, jeg er langt i fra total anarkist, for jeg mener det er viktig at vi har iallfall et par grunnlover og regler alle må følge, uavhengig av hvem de er og hvordan de lever, men de reglene burde først og fremst være få og ta med mye i en lov, og burde handle om kjærlighet og respekt for alt levende. 

 Og i 1814 ble det jo lover bygget på mye av dette selv om den tiden var en smule annerledes fra i dag hvor de nevnte idealene er høyst viktig på mange måter (synes fremdeles ikke lovene strekker til for alle levende vesenere, inkludert dyr, men det er et litt annet tema) Det var broskap, likhet og frihet, lover og moraler bygget videre fra den franske revolusjon.. og jeg ser litt med skepsis på at det blir glorifisert så mye i år nettopp dette. For det ble jo ikke så altfor mye forandring for folk flest sånn egentlig, og noe jeg og tenker på er at kvinner fremdeles hadde null rettigheter, de var fortsatt underdanig, det ble bare kanskje mennene i de velstående og middels velstående klassene som merket noen forskjell de første årene. På en annen side så var det jo et viktig steg i utviklingen mot flere rettigheter for kvinner også, for det var en pillar for at folk snart begynte å skjønne at kvinner burde være likestilt med menn. Så såklart er Grunnlovstiftelsen i 1814 positivt når det gjelder det meste. Men mange unge synes å ta litt feil av 1814 og 1905, for selv om vi fikk egen grunnlov ble vi nå istede for å være underlagt Danmark, underlagt Sverige i stede. Det var i 1905 at vi endelig ble et eget Norge.

Jeg er stolt av Norge likevel. Selv på tross av meninene mine rundt oppstyret og selvhøytidligheten når det gjelder landegrenser, så har vi en unik kultur som det er viktig å ta vare på, både den norrøne og den som utviklet seg etter. Folkekulturen, kulturarven, vi har mye som er flott og unikt, spesielt myter og musikk og kunst. Jeg er så utrolig glad for å være født og oppvokst i dette landet. Det er uten tvil det vakreste og mest mangfoldige landet i verden. Sikkert også en av de fredeligste. Jeg er så glad for at jeg bor i Norge som har et så topp utvikla demokrati og personlig frihet, likevel tar så altfor mange av oss det for gitt, virker ikke takknemlig nok og klager på de minst usaklige ting som at maten ikke er billig nok eller at vi må betale så mye bompenger, når det enda gjenstår andre og mer viktige problemer også her til lands. Norge er ikke perfekt det heller, men vi vil gjerne framstå som det. Og dessverre synes jeg staten og makta prøvd å lage et glansbilde av alt også til folket, det virker som mange i dag ikke tør å innse de virkelige problemene Norge har i dag som de også deler med andre land. Men, allikevel, Norge er nok på topp over et av de beste land å bo i, og mye er faktisk takket være Eidsvollmennene (og kvinnene, hehe) som samlet seg der en Mai-dag i 1814, selv om det er viktig å være kritisk. Og selv etter 1814, var det mange prøvelser. Jeg selv om jeg er ung tenker blant annet på de som kjempet for Norges selvstendighet og frihet for folk og fe under andre verdenskrig, da Naziene okkuperte landet. Det er takket være de utrolig modige og djerve menneskene vi er frie i dag, at vi kan nyte godene og det frie samfunnet vi stort sett har i dag, det føler jeg også ikke mange av de yngre generasjonene har reflektert noe over. Men jeg husker dem, selv om jeg ikke kjente dem, jeg tar ikke for gitt kampe de ofte måtte kjempe i skjul og med ytterste forsiktighet. De og det som hendte må aldri bli glemt og må læres videre til nye generasjoner, for nå dør krigsgenerasjonen snart ut. Historiene dere må man ha i hjertet.

I Norge i dag har vi det så godt, kanskej til og med altfor godt, som sagt synes jeg vi klager på for mye småting og ikke setter pris på alt vi har. Det er viktig å kritisere, men vi kritiserer ting som er ubetydelige i forhold til andre ting.  Vi lever av siste rest av oljepengene, vi er oljebarna, men nå må vi også våkne opp til noe annet, en annen kamp, en kamp for en grønnere norsk og verdensomfattende framtid hvor vi tenker nytt og bærekraftig. Vi må alle, spesielt vi som er unge tenke i andre baner enn våre foreldre og besteforeldre, men samtidig ta vare på den viktige visdommen de ga oss. Sånn tenker jeg oftest, ikke la alt det gamle gå til spille, ta med videre det som er positivt og vakkert ved det og kombiner et med det nye. Der er det vi må, slik blir det og mindre konflikt og mer forståelse og kjærlighet. I dag, denne våren er kampen for å bevare et norsk landbruk en viktig sak for folket, og preger mye av både nasjonaldagen og tiden generelt, jeg er veganer og benytter meg ikke av kjøtt og melk, men synes likevel det er viktig å kjempe for et norskt og lokalt landbruk som er bedre og mer miljøvennlig og bedre for dyra enn importert mat og industrialisert landbruk, i tillegg til at bøndene også dyrker korn og grønnsaker som jeg spiser, for jeg vil jo helst ha det meste fra Norge. Norge har et mye bedre landbruk enn de fleste land utenfor oss hvor dyra lider spesielt og småbønder blir utkonkurrert. Litt synd må jeg dog innrømme at det er mest fokus på animalsk landbruk mer enn korn og grønnsaker, samtidig som jeg skjønner. Dyra har det bedre i Norge enn mange andre land, men om Listhaug får det som hun vil er det stor sjanse for at det blir verre, for både fe og bønder. Ikke glem hvor godt Norge er i dag og som en del av innyggerne er det viktig at alle tar standpunkt og er med på å kjempe for det som er rett og godt.

17.Mai for meg er en gledens dag, jeg har altid vært glad i dagen selv om det ikke har vært storfeiring for meg de siste årene, så skal jeg gjøre det de kommende årene om jeg ennå består.  Jul og 17.Mai er vel de få kommersielle høytidene jeg faktisk har et personlig godt forhold til som jeg tar del i.  Vi samles alle, uansett hvem og gleder oss og er stolte sammen på denne dagen, vi fremhever det fine i kulturen på denne dagen, vi innser hvor viktig å være stolt av mye av det gamle er. Jeg pleier alltid å bli nasjonalromantisk med våren og spesielt med 17.Mai. Jeg er veldig inspirert og fascinert av nasjonalromantikken på 1800-tallet selv om det jo ikke var realistisk så er det vakkert. Så da pleier jeg alltid  høre på god, gammel folkemusikk (og ny) og se litt ekstra huldrete ut, hihi. Skulle ønske jeg hadde bunad, men jeg har ikke hatt råd til det enda, neste år satser jeg på at jeg går til anskaffelse av en, selv om jeg ikke er fan av den lokale bunaden, Romsdalsbunad.. så jeg kommer sikkert til å gå for en som passer mer min stil ;)

Dagen ble ganske fin selv om jeg sliter med angst i sosiale sammenhenger, for første gang på flere år dro jeg på den lokale skolen for å kikke og se på folkelivet og kanskje treffe litt kjente. Det var koselig å se igjen noen gamle fjes pluss bestevennina. Det var koselig å se festkledde og glade mennesker og at det var så deilig vær og vakker vår-natur. Jeg hadde på meg en veldig meg, grågrønn gudinnekjole som jeg hadde funnet på Fretex (Jeg handler stort sett alt av klærne mine der, veldig sjelden på nye butikker) og prydet håret med den nydelig blomsterhårpynten jeg hadde fått spesiallaget av talentfulle Kama Sofie.  Og selfølgelig Torshammer for å være litt ekstra norsk ;) Så jeg huldret meg gjennom hele dagen med glans. Jeg spiste kjempedeilige, sukkerfri og veganske 17.Mai muffins og til slutt gikk jeg en tur å beundret den vakre norske naturen. For først av alt er den norske naturen noe av det man burde verdsatt og tatt mest vare på og huske på på denne dagen. Våren er en virkelig vakker tid her i landet. Håper alle dere andre hadde en fin dag også.



Noen bilder fra skolen.

Min look/antrekk denne dagen. Så grønt og blomstrende overalt.

Hihi, vår eldste jentekatt ville også være med å ta bilder. <3 Hun er så fin.






Kosetid.

Løvetannen dekker alle plener og enger i disse dager.

De nydelige, karakterisistiske fjellene her ute. Stemshesten og Melen.

I den lille skogen "min" er alt så grønt og blomstrende.

Små skjønnheter.

 

> Hadde du en fin 17.Mai ?

 

 

  • ~ Raw bringebærkake ~



    Bestemte meg for å lage en raw kake her om dagen. Har laget et fåtalls rå kaker før, mest sjokoladekaker men til tross for at denne ikke ble perfekt er jeg kjempefornøyd med resultatet. Jeg fulgte oppskriften til siljesreise.com på Rå kirsebærskake, unntaket var at jeg ikke kunne finne kirsebær eller kirsebærspure på noen butikker her omkring, så da tok jeg rett og slett å brukte bringebær i stede, og det ble kjempegodt! Men neste gang skal jeg følge oppskrifta til punkt og prikke slik at det faktisk blir kirsebærskake, og få den til å se litt vakrere ut, og mindre rotete som denne er. Jeg elsker å lage raw kaker, og jeg håper det er noe jeg vil få til skikkelig bra til slutt.. jeg spiser så og si ikke noen kaker med sukker og såklart ikke med melk/fløte osv siden jeg er veganer. Så til slutt har jeg lyst til å spise mest rå kaker. Det var Janne  som først introduserte meg til raw-kake verdenen, etter jeg fikk smake en av de nydelige kakene hennes, da var jeg bergtatt! Denne kaka er først og fremst supersunn i forhold til vanlige kaker, den er vegansk, sukkerfri og glutenfri. Hadde ingen bær igjen til å pynte med så jeg improviserte å brukte mandler og rever sjokolade. Jeg gleder meg forsåvidt til å lage originalversjonen, den ser helt fantastisk god ut etter siljesreise sine bilder.

    Raw kake er også forsåvidt veldig enkelt å få til, så lenge man har food processor eller en god blender og har en del nøtter .For nøtter er viktig i slike type kaker, de utgjør en stor del av dem. På Iherb kan man kjøpe mengder med nøtter til en billig penge, noe jeg skal gjøre framover. Planlegger også å lage raw gulrotkake til 17.Mai, også etter Silje sin oppskrift. Jeg er stor fan av bloggen og maten hennes og har også tenkt å skaffe meg boka.

    Kaka falt i smak hos de som har smakt, både vegetarianer og ikke-vegetarianer, og fremdeles er det et par stykker igjen, mm. Smaken ble ikke perfekt men den var utrolig god.


    > Har du laget noen raw kaker tidligere ?

     

     




  • ~ Den hemmelige dalen ~



    For en liten stund siden, faktisk ikke så lenge siden, bestemte jeg meg for å utforske en "hemmelig" liten slags fjelldal i nærområdet som min mor hadde tipset meg lenge om, Skarsetbotten. Hun hadde ikke vært der mer enn en gang selv, og det var så lenge siden at hun ikke husket, og til tross for at hun vokste opp i bygda hvor dette stedet ligger. Jeg tror nok ikke at den egentlig er noe særlig hemmlig, selve åpningen/dalskråningen kan synes på lang vei og det bor jo folk nede ved fjellkanten. Men likevel syntes jeg det hørtest spennende og litt trolsk ut så dette måtte jeg såklart sjekke ut.  Må også nevnest at det jo går kjørbar grusvei et par meter slyngende opp i åskanten som fører til et vasskraftverk som ligger der også. Fra vasskraftverket går det en liten sti videre oppover i terrenget, og den går gjennom trolsk granskog, og fjelbjørkeskog først og fremst, ved siden av renner en bekk. Og det var virkelig trolsk i dette trange dalsøkket som leder opp til et bittelite vann kalt Botnavatnet. Det mest magiske og trolske ved dalen er først og fremst den majestetiske og så og si nesten levende fjelltinden som rager over en på siden hele tiden på vei opp, Skarsettinden. En ragget, skarp tann av stein som virkelig var noe av det vakreste med turen. Jeg kan se denne fjellformasjonen fra huset mitt, og masse andre spesielt formede fjell også, men fra vinkelen herifra og så langt borte ser den ikke like dramatisk ut.  Skarsettinden, Skalten og Lauvhornet er fjellene som "skjuler" denne lille dalen. Bygda som ligger rundt disse fjellene har jeg bodd i løpet av mine første barndomsår, og det er virkelig en utrolig vakker og koselig bygd med mye dyreliv (hjort og rådyr og til og med gaupe) og turmuligheter, masse skog, fjelltopper og noen vann, jeg savner i grunn litt å bo der selv om jeg liker meg ved storhavet også. Turen var enkel og utrolig stemningsfull, stedet hadde en slags urørthet over seg, en spesiell villhet, og jeg følte nesten nærheten av mine slektninger, naturvesnene. Det var også fantastisk fin utsikt etterhvert som en gikk oppover til selve fjellvannet, jeg kunne skue ut til havet og bygdene ute ved det, huset mitt også i det fjerne. Fra vannet så det ut som det gikk ann å gå opp til toppen av et flatt fjell som jeg ellers bare har gått opp til fra den andre siden, det skal jeg prøve på neste gang jeg er der. Jeg fikk nesten lyst til å utnevne dette til min dal, hihi. Stien kan bli litt utydelig enkelte steder så det gjelder å ikke gå seg vill, selv om det er litt vanskelig i og med at dalen er ganske liten og trang. Ikke vet jeg heller om mange generelt vet om at det er mulig å gå opp her, men kanskje er det også bare bra. Det er viktig å ha noen steder som ikke er nedtrampet av turgåere. Jeg følte på meg at dette kunne være tilholdsted for mange dyr. Vakkert og mystisk var det iallfall her, jeg elsker å utforske natursteder i lokalområdet mitt, det er så mye fint å oppdage, og jeg er heldig med naturen her.

    Her fra helt nede ved startsted, før man kommer opp til vannkrafverket bak skogen.

    Et koselig forfallent gammelt hus hvor vi gikk ifra. Jeg elsker slike hus som dette, så mye sjel, så mye historie.

     

    Våren var så vidt begynt å vise seg fram her. Gåsunger på trærne.

    Treskjeletter.


    Kjempekoslig bekk som renner fra det lille Botnavatnet.

    Gjennom både litt vissen men trolsk og stedvis frodig granskog.



    Skarsettinden.




    Litt utsikt.



    Trolltre.

    Oppe ved vannet, det er veldig lite, nesten som en dam og litt gjengrodd ser det ut til. Men utrolig koselig.

    Ved vannbredden.





    Og litt selfie-tid ved vannet må man få tid til.








    Her fant jeg ikke helt stien/dyretråkket


    Nede igjen.





    > Har du oppdaget et tilsynelatende "skjult" sted noen gang ?

     

     




     

  • Les mer i arkivet Desember 2014 Juli 2014 Mai 2014
    Marina Aurora

    Marina Aurora

    Jeg er Marina, en liten huldre/alveskapning som på en eller annen måte har forfjamse seg inn i menneskers samfunn. Jeg bestemte meg for å ha denne bloggen oppe for å skrive litt om det som opptar meg, om det som bringer glede og lys i dagene mine, om turer og naturopplevelser som gir meg mye mening og alt annet jeg kommer på og føler for. Jeg sliter for tiden med mye fysiske og plagsomme symtomer, og utmattelse som mest sannsylig og med høy sikkerhet er den trassige tilstanden M.E. Derfor tenkte jeg å holde oppe denne bloggen for å få ut litt som ligger på hjertet eller skrivetrang i tider jeg ikke klarer å gjøre alt for mye annet eller når jeg ikke føler meg på topp. Jeg har gode dager og dårlige dager og de gode dagene setter jeg pris på mer enn noe annet. Jeg er ellers veldig intressert i historie, kultur, kunst, folklore, vegansk mat, musikk, naturen og turopplevelser, dyr, hekseri og mye annet lignende. ~

    Follow on Bloglovin

    Kategorier


    Blogg Historiske opplevelser Kreativitet og kunst Mat og oppskrifter Natur Om meg Veganisme

    Arkiv


    Desember 2014 Juli 2014 Mai 2014 April 2014

    Siste innlegg


    Hvorfor Vegansk ? - for dyrene, miljøet, oss selv og helsa ~ Ny viking/middelalderkjole ~ ~ Sunnmøre Middeladerfestival ~ ~ 17 Mai 2014 ~ ~ Raw bringebærkake ~ ~ Den hemmelige dalen ~ Frisk start Ny blogg!

    Lenker


    blogg.no Få din egen blogg!

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits